Bakgrunn
I Asker hadde de en middelalderkirke, en steinkirke fra 1100-tallet som avløste en eldre trekirke. Steinkirken er skildret i Norges kirker og Lokalhistoriewiki. Den ble gradvis modernisert, og varmovner ble satt inn. Den 3. mars 1878 (fastelavnssøndag) brant denne kirken, men mye av inventaret ble reddet. Kun fire dager etter brannen ble det nedsatt en komité for bygging av ny kirke, som ble innviet den 19. oktober 1879.
Kirkebygg
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Den har 480 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, men hadde trolig flere opprinnelig, siden gallerier i nord og sør ble fjernet ved en oppussing i 1930. Skipet er rektangulært med polygonalt avsluttet kor (som en apsis, men ville ha vært åttekantet om det hadde vært fullført slik helt rundt). Det er et sakristi på nordsiden av koret og et rom for dåpsbarn på sørsiden. Ved oppussingen i 1930 ble korbuen gjort rundbuet istedenfor spissbuet, og andre endringer fra samme oppussing er skildret hos Kirkekonsulenten og i «Norges kirker». Likeledes omtales oppussing i 1953 til prinsesse Ragnhilds bryllup. Kirken feiret 125-årsjubileum i 2004, og det var også noe oppussings- og restaureringsarbeid i den forbindelse. Det var også en oppussing i 2011.
Inventar
Altertavlen, som altså ble reddet ut av den brennende kirken, er fra 1724 og antas å være laget av Lars Sivertsen, som også hadde arbeidet på altertavlen i domkirken i Christiania. Det sentrale panelet har nattverdsmotiv, panelet over det viser korsfestelsen, og det hele er rammet inn med akantus. Da kirken var ny, hadde den bare et trekors på alteret, før den i 1887 fikk en nygotisk altertavle med et bilde av Emmausvandrerne malt i kopi etter et bilde av Anton Dorph. Da Sivertsens tavle var restaurert, ble imidlertid den innsatt. Prekestolen er også muligens av Lars Sivertsen, fra 1715 eller 1716. Himlingen ble ikke reddet fra brannen, og dagens himling ble skåret av Anthon Røvik i 1954. Også døpefonten, som er i tre (en akantusutsmykket skål som bæres av en engel), er fra 1715 og igjen muligens av Lars Sivertsen.
Et J.H. Jørgensen-orgel fra 1927 ble i 1979 avløst av et 25 stemmers orgel fra Paul Ott. De tre kirkeklokkene er støpt av J.G. Große i Dresden. Det finnes dessuten en rekke glassmalerier, bl.a. av Frøydis Haavardsholm (Betlehem, 1955), Borgar Hauglid (fire evangelister, 1956, i koret; etter tegninger av Arnstein Arneberg) og Veslemøy Nystedt Stoltenberg (Enken i Sarepta og Frelst gjennom vannet, 1991). Øvrig inventar er skildret i «Norges kirker».
Kirken er en populær konsertarena, med konserter av mange slag til forskjellige årstider. Ikke minst er det en rekke sommerkonserter. Det er også et kor knyttet til kirken. Det feiret nittiårsjubileum i 2008.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er svært stor, noe som kanskje ikke er så overraskende med tanke på at den har vært brukt i omtrent tusen år. Den som tar en liten spasertur der, vil raskt oppdage at det er en viss variasjon i typen gravminner. På deler av kirkegården er det påfallende mange tyskklingende navn i deler av kirkegården. Det ligger nok mye historie gjemt i alt dette, og det er faktisk utgitt en egen bok om kirkegården, «Vandringer i de dødes hage» av Hans Christian Mamen. Den har blant annet en rekke korte biografier over personer som er gravlagt her.
Gravkapellet ble oppført i 1902 etter tegninger av Jacob de Rytter Kielland. Det ble ominnredet og åpnet som «barnas katedral» høsten 2010. Det har et 16 stemmers orgel som ble bygget av Knut Kaliff i 2004.
Ved kirken ellers er det bl.a. krigsminnesmerke og en statue av kronprinsesse Märtha, og det står et krematorium på kirkebakken, skjønt det later til å være ute av drift. Prestegården er like nordøst for kirkegården.
Administrasjonen for Askerkirkene holdt i mange år holdt til i midlertidige brakker, men i 2011 kunne nye lokaler ved Askertun tas i bruk.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Hans Christian Mamen: Asker kirke ved 75-årsjubileet
- Halvard Torgersen: Asker: Bidrag til bygdens gaardshistorie (Grøndahl, 1917), s. 410–428
- Asker menighet
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Kirkekonsulenten
- Gravplassmyndigheten i Asker om kirkegården
- Lokalhistoriewiki om middelalderkirken
- Lokalhistoriewiki om kirkegården
- Hans Christian Mamen: Vandringer i de dødes hage. Asker kirkegård (Asker kirkelige fellesråd)