Bakgrunn
Enebakk kirke, i Kirkebygda på vestsiden av Øyeren, er en steinkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Den ble i sin tid viet til sankt Botolf. Kirken ligger like ovenfor Preståa, som i middelalderen het Igna, mens prestegården het Ignarbakki. I dag heter veien som går fordi kirken, Ignaveien.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en romansk langkirke med rektangulært skip og smalere/lavere, rett avsluttet kor. På nordsiden av koret er det et sakristi, også det i mur, og kirken har vesttårn.
Bygningshistorie
Som for alle kirker som er så gamle, har det skjedd endringer gjennom årene, men her er de noe mindre dramatiske enn i enkelte andre tilfeller, ihvertfall formmessig, og flere detaljer er relativt nær det opprinnelige. Ifølge Norges kirker er «skipets sydportal, som var gjenmurt inntil 1965, og skipets og tårnets vestportaler … bevart uforandret. Korets østvindu er opprinnelig…». Det antas at kirken opprinnelig bestod av skip og kor og fikk tårnet rundt 1300 (bygget om på 1500-tallet). Den ble omfattende reparert på første halvdel av 1500-tallet, og det antas at sakristiet ble murt opp på den tiden. Kirken har dermed i hovedtrekk den formen den hadde i senmiddelalderen. Den ble reparert i 1964-67, da det også ble foretatt utgravninger, og det pågikk arbeider ved undertegnedes besøk i 2009. Blant annet er mye av treverket i tårnkonstruksjonen er byttet ut. Tårnet ble heist tilbake på plass i mars 2010, som denne videoen viser. I september 2010 ble det meldt at arbeidene var fullført.
Kronologien ovenfor bygger på fremstillingen i «Norges kirker» og i bokverket «Kirker i Norge». Kronologien på Kunsthistorie.com avviker noe fra dette. 900-årsjubileum ble offisielt feiret i 2004. Av historie ellers kan det nevnes at kirken etter auksjonen i 1723 var i vekslende privat eie til den ble kommunal eiendom i 1880.
Inventar
Når det gjelder inventar, er det mye som kunne nevnes og beskrives. Her skal vi nøye oss med en kortfattet gjennomgang. Altertavlen er opprinnelig fra fra 1608, men ble ombygget og fikk ornamenter i 1667, trolig skåret av Christopher Ridder. Det ser ut til at det opprinnelig var en katekismetavle, og feltene med innskrifter er innarbeidet i den nye tavlen, i tre høye buefelt i første hovedetasje samt seks småfelt på predellaen. I annen etasje er det en kalvariegruppe i midtfeltet. Normalt finner vi også et toppstykke med den triumferende Kristus på slike tavler, men det ser ut til å ha forsvunnet.
Prekestolen er fra 1660-årene, altså omtrent da altertavlen ble ombygget. Selve stolen er laget av Rasmus Gan og Haldvor Tobbel, mens Ridder har gjort bilthuggerarbeidet. Stolen har seks fag og forskjellige arkitektoniske og dekorative elementer, deriblant englehoder. I billedfeltene ser vi Kristus (Salvator Mundi), Peter med nøklene, Johannes døperen, en engel med Veronikas svetteduk, Frederik IIIs monogram og årstallet 1667. Den rektangulære himlingen er delvis fra 1678. Den ble tatt ned i 1880, før den ble reparert og satt opp igjen i 1907.
Klebersteinsdøpefonten (i ett stykke) og et krusifiks er fra middelalderen. Fonten har en åttekantet himling med akantus og englefigurer. Den ble gitt til kirken i 1713 og er trolig utført av Nicolai Borg. Kirken har tidligere hatt dåpshus.
Wikipedia tar for seg kirkens orgelhistorie. Det nåværende Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1975. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen, én er fra 1682 og den tredje er fra 1850.
Det finnes korbuedekor fra sent 1500-tall samt rester av kalkmalerier på korets nord- og sørvegg. Benkene er fra 1634 (visstnok Norges eldste som fortsatt er i bruk). Nåværende gallerier er fra 1800-tallet. Ytterligere detaljer er skildret i «Norges kirker» og på Kunsthistorie.com. Førstnevnte har også en rekke interiørbilder samt teknisk beskrivelse av bygget og dets reparasjonshistorie. Figuren med Maria og barnet som er avbildet her, stammer fra Enebakk kirke og er å finne i Oldsaksamlingen, mens det finnes en kopi i kirken. Oldsaksamlingen har også gjenstander fra arkeologiske funn i området.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, der det står et gravkapell i panelt bindingsverk fra ca. 1920. Ragnhild Jølsen er begravet rett utenfor kirkens østvegg. Prestegården ligger vest for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Kunsthistorie.com
- Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 80-83
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 667
- Olava Øverland og Bo-Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 164–165