Bakgrunn
I Ski er det en gammel kirke og en ny kirke. Den nye ligger i sentrum like ved stasjonen, mens middelalderkirken ligger et par kilometer øst for stasjonen, omtrent der man kommer ut på landet. I likhet med Kråkstad kirke feiret Ski kirke 850-årsjubileum i 2010. Etter reformasjonen var Ski anneks til Kråkstad.
Bygningshistorie
Kirken ble opprinnelig bygget omkring midten av 1100-tallet, og de eldste delene er skipet og koret, begge med rektangulær form og ganske tykke murer (150–160 cm). Vi snakker altså om en langkirke i stein som er pusset og kalket. På 1600-tallet hadde kirken takrytter og våpenhus. I 1688 slo lynet ned, og taket måtte repareres. Korets østgavl er bevart, men ellers er det gjort om noe på gavlene. Skipets østgavl ble murt om i 1697, og skipets vestgavl, som er tildekket av tårnet, er delvis revet. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til komunnen overtok i 1851. Da var kirken svært forfallen, og det var ikke langt fra at den ble revet og erstattet med en ny, men i stedet ble den restaurert og reparert. Tårnet, som har tårnfot av stein (med våpenhus) og øvre del av tre, kom til i 1860. Ved samme anledning ble kirkens portaler og vinduer revet, endret eller gjenmurt. Sakristiet i øst er tegnet av Ole Stein og ble oppført i 1934 til erstatning for et sakristi fra 1720. Året etter (altså i 1935) ble kirken restaurert etter Steins tegninger, mens Domenico Erdmann valgte interiørfarger. Kirken har 200 sitteplasser, og den har galleri i vest (til orgel) og langs skipets nordvegg.
Strengt tatt er kirken litt skjev, slik det ofte er, og koret er ca. 40 cm smalere i øst enn i vest. Opprinnelig var det ikke vinduer i nordveggen. De ser ut til å ha kommet til i 1860, samme år som korbuen fikk sitt nåværende utseende. Før 1860 hadde kirken flere lukkede gårdsbenker. Det ble gjort om på benkene også i 1935. Det står en klokkerbenk ved korets nordmur. I vinduene er det farget antikkglass fra glassmester G.A. Larsen.
Inventar
Kirken hadde en altertavle fra 1621–22, men fikk i 1890 en nygotisk tavle med et alterbilde malt av Thorolf Holmboe i kopi etter Adolph Tidemands da så populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Bildet ble flyttet over i dagens tavle i 1935. Tavlen har figurer av evangelistene, Moses og en helgen.
Tre prekestoler er kjent i kirkens historie. En prekestol med himling fra 1626–28 ble reparert i 1685. En prekestol fra 1860 stod i skipets nordøstre hjørne og hadde en åttekantet himling. Dagens prekestol er fra restaureringen i 1935. Den står i skipets sørvestre hjørne, har tre fag ut mot skipet og er enkelt dekorert med korsmotiv i det største feltet i midtre fag.
Døpefonten i kleberstein er på alder med kirken, altså fra 1100-tallet. Den er i ett stykke og har en ganske spesiell form, en firkantet kum med avrundede hjørner. Øverst skråner den noe, og det er skåret ut border (bladranker med masker og et dyr) langs kanten. Kummen har ben og står på en sokkel.
De to kirkeklokkene er fra 1668 (Michael Kessler) og 1871 (L.H. Hagen). Kirken fikk et Hollenbach-orgel i 1890, men dette ble i 1952 byttet ut med et 17 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen med et prospekt tegnet av Asbjørn Stein. I 2015 ble det gamle orgelet demontert og nytt orgel fra Marcussen & Søn installert. Det ble innviet i november samme år.
Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på den nordlige delen av kirkegården, som ble betydelig utvidet sørover i 1921 — og dessuten i 2002. Like utenfor kirkegården står et krigsminnesmerke. «Norges kirker» omtaler et gravkapell av pusset tegl vest for kirken, omtrent ved parkeringsplassen. Der skal det også ha stått en kirkestall, som ble revet i 1955. Nå er også gravkapellet borte, men det er et bårehus (formodentlig) øst for kirken, muligens fra 1960-tallet. Det var for øvrig gravkammer under kirkeskipets nordøstre hjørne tidligere. Der er det funnet kister fra 1700-tallet. Man kan søke på graver på kirkegården her og her. Det er menighetshus i Kirkeveien 3, nærmere sentrum. (Ellers er kirkens administrasjon ved Ski nye kirke.)
Ca. 1 1/2 km vest for kirken skal Sander kapell ha stått, men det later til å ha vært ute av bruk allerede da Jens Nilssøn var på visitasreise i området i 1594. Det er ikke funnet rester etter det.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Ski historielag
- Nordre Follo kirkelige fellesråd
- Skislekt.no
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 665
- Kirkesøk