Bakgrunn
Vestre Moland kirke i utkanten av det som nå er Lillesand, er en korskirke i dels stein, dels tre (laftet). Opprinnelig var den en langkirke i stein som ble oppført på siste halvdel av 1100-tallet, men pga. befolkningsøkning ble den utvidet først med kor og tårn, så til korskirke i 1797–98. (Vestre) Moland var egen kommune helt til 1962, da den ble slått sammen med Lillesand og Høvåg (sistnevnte var i sin tid blitt utskilt fra Vestre Moland). Moland var i sin tid navnet på prestegården.
Kirkebygg
Middelaldersteinkirken utgjør i dag vestre korsarm, og utenfor dette er et relativt stort våpenhus med tårn eller takrytter. Det er kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Også ved nordre og søndre korsarm er det våpenhus. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 350. Ikke lenge etter utvidelsen var kirken i realiteten for liten til å betjene Lillesands befolkning, og det var en konflikt mellom by og land på grunn av faste gårdsstoler. Det forelå planer om både ytterligere utvidelse og riving og nybygging, men man endte altså opp med å bygge ny kirke for Lillesand by, mens Vestre Moland kirke ble beholdt slik den var. Kirken ble omfattende restaurert i 1965–66. Innvendig er det orgelgalleri i vest, og det er også gallerier i endene av hver av tverrarmene. Korets gulv er hevet to trinn i forhold til resten av kirkerommet.
Interiør og inventar
Altertavlen ble laget av Gottfried Hendtzschel i 1630. Tavlen er delt i flere etasjer og har marmorerte søyler mellom eller rundt bildene. Det er påskens begivenheter som illustreres. De tre midtbildene viser (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen, og det store nattverdsbildet er omgitt av to bilder som viser hyrdenes tilbedelse og Marias bebudelse. Alle bildene er forklart med tekst malt i gullskrift på sort bunn. Det finnes utskårne figurer av de fire evangelistene, Moses og Elias. Aller øverst troner den seirende Kristus.
Prekestolen hanger på hjørnet mellom koret og søndre tverrarm. Den er fra 1660 og har bilder av evangelistene. Stolen har himling. På veggen bak prekestolen henger den såkalte prestetavlen fra 1750, med oversikt over prester etter reformasjonen, bekostet av sogneprest Friedlieb. Nye prestetavler har kommet til senere. På vestre korsarms nordvegg henger et epitafium fra 1638 over sogneprest Anders Mule og hans familie. Kirken har også en rekke presteportretter.
Kirken har hatt flere døpefonter gjennom historien. Den som er i bruk nå, er av stein og fra 1818. Den lå stuet bort på loftet frem til restaureringen på 1960-tallet. Dåpsfatet ble gitt i gave til kirken samme år som fonten.
Kirken har, ikke overraskende, hatt flere orgler. Det nåværende er fra 1990 og ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det har 20 stemmer.
Det henger to klokker i tårnet. Den minste er fra middelalderen, mens den største antas å være fra miden av 1600-tallet og ble omstøpt i 1766. Kirken har ellers diverse kirkesølv fra 1700-tallet, og den som graver i kildene som er nevnt nedenfor, vil også komme over en rekke andre gjenstander av varierende alder. Sakristiet (som nås gjennom en dør bak altertavlen) har rik utsmykning. Det ble restaurert i 1978.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nordøstover fra kirken, og det er parkeringsplass i nordvest. Nord for parkeringsplassen står et gravkapell (med et digitalt orgel av merket Viscount) og et redskapshus. En stein ved kirkemuren har et uthugget kors og er ifølge tradisjonen en gravstein over den siste katolske og første lutherske prest i Vestre Moland, Glacius Søfrensen. Nyere forskning har imidlertid kommet frem til at det dreier seg om et kistelokk fra før reformasjonen. På kirkegården står en minnestein over ofre for den annen verdenskrig (reist i 1950). Prestegården (noen hundre meter nordvest for kirken, med hovedbygning fra 1714) er i dag i privat eie. Ikke langt unna er 16 gravhauger fra yngre jernalder.
Kilder og videre lesning:
- Randi Stensby og Torvald Slettebø: Vestre Moland kirke (Agderkultur)
- Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 62–63
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 469
- D.S. Sundtoft: Vestre Moland kirke: Trekk av dens historie gjennom 800 år (1983)
- Kirkesøk