Bakgrunn
Dagali er et overgangsfenomen — på fjellovergangen mellom Hallingdal og Numedal. Dette gjelder også administrativt, for stedet har “flyttet” fra Numedal til Hallingdal: I 1944 ble det overført fra Uvdal kommune til Hol, og kirkemessig har det gått samme vei. Før 1856 tilhørte stedet Rollag prestegjeld og fulgte så med over i Nore (som også omfattet Uvdal), før Dagali sogn (med Dagali og søndre Skurdalen) ble overført til Hol prestegjeld i 1948.
Her kom det gravplass før det kom kirke. Gravplassen ble anlagt i 1819 på grunn fra gården Søre Ramberg. Opprinnelig skulle kirken bygges samme sted, men på grunn av grunnforholdene ble ny kirkegård med kirke anlagt på grunn fra gården Hvammen. Kirken ble oppført etter en typetegning av slottsarkitekt Linstow med Ole S. Fjøslien som byggmester. Det er tatt utgangspunkt i Linstows minste kirketype, men størrelsen er økt noe i forhold til det opprinnelige. Kirken ble innviet den 4. august 1850.
Kirkebygg
Dagali kirke er en laftet langkirke som i dag har 180 sitteplasser. Kirken var opprinnelig mindre, men i 1912–13 ble den utvidet østover med et smalere kor omgitt av sakristi (i sør) og dåpsventerom (i nord). Takrytteren og våpenhuset ble revet, og nytt vesttårn ble oppført. Byggmester ved denne anledning var Peder Svendsen, som underveis fikk hjelp fra Hjalmar Welhaven. Siden er kirken utvidet igjen i 1972–73. Da ble vesttårnet revet og kirken utvidet med fire meter vestover i full bredde og høyde. Over dette har det kommet en ny takrytter, og det er et lite takutspring helt i vest. Også sakristiutbyggene i øst ble utvidet.
Interiør og inventar
Opprinnelig var kirkerommet lite og rektangulært. Etter utvidelsene er koret utskilt i en egen, smalere del, og det er en ørliten forskjell i gulvhøyde. Det er orgelgalleri i vest og våpenhus, galleritrapp mm. utenfor dette i tilbygget fra 1973. Interiøret ser ut til å ha blitt malt om et par ganger.
Opprinnelig stod et enkelt trekors på alteret, men i 1904 fikk kirken en atertavle med en radering av Jesus i Getsemane laget av Johan Nordhagen. Det bildet er siden flyttet til våpenhuset. Kirken fikk ny altertavle i 1923. I en ramme snekret av Peder Svendsen og med treskurd av G. Stensen er et bilde malt av H. Diedrichsen. Bildet viser en ung mann som kneler ved et kors i sollyst fjellandskap. Rammen ble utvidet i 1932.
Prekestolen har fem fag med speilfyllinger og står i skipets nordøstre hjørne med døpefonten like ved siden av. Fonten er dreid av en kubbe. Ifølge kirkeleksikonet er orgelet fra 1974 og har 6 stemmer, mens klokkene er fra 1849 og 1853.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og i tillegg finnes altså gamlekirkegården, som gjerne kalles Leggsta’n. Den er ikke så mange hundre meter fra kirken, og den var altså i bruk fra 1819 til 1850 og er nå fredet. Ved nedkjørselen til kirken er det satt opp en informasjonstavle. Gravsøk kan utføres her.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Hol kirkelige fellesråd
- Arkitekturhistorie.no
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 517
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Buskerud