Eggedal kirke

Eggedal kirke

Bakgrunn
I Eggedal lå det i middelalderen en stavkirke ved Hovland gård, og det antas at stedet hadde egen prest i deler av middelalderen. Etter reformasjonen ble Eggedal anneks til Sigdal (Holmen), og presten bodde på Hovland når han var innom bygda. Stavkirken ble endret flere ganger, og den ble etterhvert ombygget til korskirke, som så mange andre små stavkirker. Vi kjenner interiøret delvis gjennom et bilde som Ernst Josephson malte i 1872. Stavkirken ble revet i 1881 etter at ny kirke var innviet i 1878. Portalplanker fra stavkirken er å finne i Oldsaksamlingen, i likhet med en madonnaskulptur og en Jakob-skulptur. Kirkegården ved stavkirken var i bruk til 1905 og er fortsatt å se, og to kisteplater fra begravelser under kirkegulvet er å finne på Nordiska Museet i Stockholm. Den nye kirken ble imidlertid oppført lenger ned, ved hovedveien gjennom bygda.

Kirkebygg
Eggedal kirke ble tegnet av ingeniørene Støren og Steenstrup, og tegningene ble korrigert av Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Opprinnelig var det meningen å oppføre kirken ved Hovland, men planene ble endret i 1876, og kirken ble oppført på grunn fra gården Nedre Teige. Byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes, som vi ellers kjenner fra mange kirker på Romerike. Kirken ble innviet den 18. september 1878. Den har 300 sitteplasser.

Eggedal kirke er en langkirke i tre. Ifølge Norges kirker er den sannsynligvis laftet, men den har altså panel både utvendig og innvendig. Tårnet er i bindingsverk; det samme er det nåværende sakristiet, som er fra 1940-tallet, da kirken ble ombygget noe både utvendig og innvendig for at den skulle stå til det gamle inventaret fra stavkirken. Koret ble malt og dekorert i 1959, skipet to år senere, begge etter planer av Carsten Lien.

Interiør og inventar
Interiøret var opprinnelig preget av nygotikk med oker og eikeimitasjon, og kirken hadde også nygotisk inventar før stavkirkeinventaret ble tatt i bruk. Den gamle altertavlen ble pusset opp og gjeninnsatt i 1904 og prekestolen i 1911. I sistnevnte år ble det også laget en ny døpefont. Både skip og kor har tønnehvelv. Det forseggjorte korskillet er rekonstruert på grunnlag av gamle deler og Josephsons bilde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen fra 1720 er i to etasjer med predalla og toppstykke. I storfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen, og disse tablåene er omgitt av forskjellige figurer. Øverst troner den seirende Kristus, og på predellaen får vi vite hvem som bekostet tavlen.

Den sylinderformede prekestolen har oppgang gjennom korskillet og avløste den nygotiske prekestolen i 1911. Stolen har akantusutskjæringer rundt det hele og en medaljong på forsiden der det står «Gud er kjærlighet». Himlingen med helligåndsdue er rekonstruert, men to engler på toppen skal være overført fra gamlekirken.

Den runde døpefonten ble laget i 1911 og er skåret av én stokk. Dessuten finnes en gammel døpefont (visstnok fra etter 1724). Den skal ifølge «Norges kirker» ha vært innom Nordiska Museet, men det fremgår ikke helt klart hvorvidt den nå er i kirken eller i Oldsaksamlingen.

Kirken har et Jørgensenorgel fra 1965 som ifølge «Norges kirker» har syv stemmer. Det ser ut til at det er satt av noen midler til utbedring av orgelet i 2012. En middelalderklokke er bevart. I tillegg har kirken en klokke som ble støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1888, altså ti år etter kirken. Den er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et rødmalt gravkapell som er utsmykket innvendig av Carsten Lien. På kirkegården er Christian Skredsvigs grav, som har et stort granittmonument. Hans kone Beret, som overlevde ham med 45 år, er minnet med en navneplate på monumentet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden