Bakgrunn. Kirkebygg
Rollag stavkirke er en litt uvanlig stavkirke. Den har åpenbart blitt påbygget en rekke ganger, og en besøkende må jobbe litt for å få øye på stavkonstruksjonen i det sammensatte bygget. Dateringen er usikker, men det antas at kirken (altså en del av den nåværende) ble oppført på siste halvdel av 1200-tallet. Den (eller presten) er første gang nevnt i 1425, og Jens Nilssøn beskriver kirken i sin visitasskildring fra 1595 som «en trekircke medt omgang runde omkring, megit liden». Siden har det imidlertid kommet mer til, samtidig som svalgangen har forsvunnet. Kunsthistorie.com gjengir en rekke plantegninger (av Håkon Christie) som gir et inntrykk av bygningshistorien. Kirken var opprinnelig en enkel langkirke med rett avsluttet kor, men har over tid fått flere nye deler. Koret fra 1666 er laftet, mens tverrskipene fra 1697–99 faktisk er i stavverk. Skipet ble forlenget vestover på 1700-tallet, samtidig som alle vegger ble forhøyet med lafteverk. Fra denne perioden er takrytteren, våpenhuset i vest og sakristiet nord for koret. Øst for sakristiet (og nord for koret) er et bislag, og det finnes et redskapsrom i hjørnet mellom sakristiet og nordre tverrarm. Dette er forklart mer detaljert i Norges kirker, der det også fremgår at bare deler av skipets nord- og sørvegger gjenstår av middelalderens opprinnelige stavvegger.
Interiør og inventar
Interiøret fikk sitt nåværende preg etter en restaurering ledet av Tormod Hustad i 1933. Kirkerommet er rikt dekorert med malerarbeider fra forskjellige tider, men mest 1600- og 1700-tallet. Skipet har en blå bunnfarge, mens det gjennomillustrerte koret er preget av okerfarge. Veggdekoren i koret er dels arkitektonisk i form av en rekke bueganger, og over dette er en rekke felt som kan sies å ha stilleben-bilder av frukt. På galleribrystningene i skipet er en slags portrettbilder av blant andre Jesus og apostlene (med navn angitt, slik at vi ikke tar feil av dem). Over koråpningen henger en kalvariegruppe og et krusifiks som begge er fra 1400-tallet og muligens av tysk opprinnelse. (Kalvariegruppen er staffert senere med datering 1653.) På utsiden av en dør på nordsiden av koret (under det åpne bislaget) er et maleri av speiderne som vender tilbake fra Kanaan med en gigantisk drueklase (jf. 4 Mos 13, 23).
Kirkebenkene har gårdsnavn på benkevangene. I overgangen mellom skipet og koret er en lukket stol kalt «frustolen», og i korets sørvestre hjørnet er en klokkerbenk. Prekestolen står mot sørveggen og har oppgang fra koret. Den er et rokokkoarbeid som ble staffert av Ezechiel von Dram i 1763. Stolen har evangelistbilder, og himlingen antas å være malt samtidig med stolen av samme maler.
Den barokke altertavlen ved korets østvegg er fra 1670 og har relieffbilder i tre etasjer. Nedenfra og oppover vises hhv. nattverden, Maria med barnet og korsfestelsen, og aller øverst står en engel med basun. Hver etasje har snodde søyler utenfor relieffbildene , og aller ytterst er en slags bruskaktige ornamenter.
Døpefonten av tre er timeglassformet, og ser ut som den er laget av en stor stamme. Ifølge «Norges kirker» er den muligens fra middelalderen, men den antas å være malt på 1700-tallet. Dåpsfatet er av tinn. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av steinmur. Mot bygdeveien i nord ( fylkesvei 107) består den av reiste steinheller, hvorav mange har tjoringsringer for hester. På kirkegården er mange gamle gravminner. En gren av Stoltenberg-familien er sterkt representert her. Ikke minst gjelder det Christian Bull Stoltenberg, bror av maleren Mathias Stoltenberg, som var sogneprest i Rollag i en årrekke og er gravlagt på kirkegården sammen med kone og barn. Folk med en litt morbid sans for humor vil muligens humre over å gjenfinne navn som Jens og Camilla på gravmonumenter fra 1800-tallet. Nord for bygdeveien står en kirkestue, og prestegården ligger rundt 250 meter nordøst for kirken. I gamle dager var det en holdeplass på Numedalsbanen like nedenfor kirken.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Kunsthistorie.com
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 184–189
- Tone M. Olstad og Annika Haugen: Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. Rollag stavkirke (Riksantikvaren, 2016)
- Wikipedia
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 134–135
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 58
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Buskerud