Uvdal kirke

Uvdal kirke

Bakgrunn
Uvdal har sin stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Den er ombygget flere ganger opp gjennom historien. På slutten av 1800-tallet var den i minste laget og dessuten ganske sliten, og det ble besluttet å oppføre ny kirke på stedet. Kirken ble tegnet av Henrik Bull og innviet den 30. mai 1893. Senere er den omfattende reparert og ombygget i 1961–63 etter planer av Henrik Nissen Biong. Kirken ligger nede i dalbunnen, langs fylkesvei 40, som er gjennomfartsveien i dalen.

Kirkebygg
Uvdal kirke er en langkirke som åpenbart er påvirket av stavkirkene. Utenfra ser vi nikk til stavkirkearkitekturen blant annet i tårnkonstruksjonen med dragehoder og i de svalganglignende sideskipene, som har sakristier i forlengelsen. Koret i sør er rett avsluttet og hadde tidligere et tredelt gavlvindu, men det ble blendet av ved ombyggingen. Også midtskipets vinduer er endret. Opprinnelig var det tre brede vinduer på hver side. Nå er det en rekke smalere vinduer. Kirken har 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i nord. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble endret i 1961–63 etter forslag fra Henrik Biong.

Altertavlen hadde opprinnelig et kors i storfeltet, men fikk det nåværende bildet i 1939. Det er signert Hein Holmen (?) og viser Kristus med disiplene i Emmaus, med et sitat fra Luk 24, 30: «Da tok han brødet.»

Prekestolen står i koråpningens venstrekant (øst) og har oppgang fra koret. Grunnflaten er som et kvadrat med avkappede hjørner, hvilket gir en kombinasjon av brede og smale fag, med dobbeltbuer i de brede og enkeltbuer i de smale. Døpefonten har rundt kum med lokk, en rund, dreid, profilert søyle og en fot med fire løvehoder.

Orgelet har tolv stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967. Ved samme anledning ble det harmoniet som til da hadde stått i kirken, overført til stavkirken. De to kirkeklokkene ble ifølge «Norges kirker» støpt av Olsen Nauen i 1967, mens kirkeleksikonet hevder at den ene er støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og den andre på Mesna Brug i 1866.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet er par ganger og er omgitt av et brunt gjerde. Mot fylkesveien i nord er en portal.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden