Bakgrunn
Uvdal stavkirke er den av numedalsstavkirkene som er lengst opp i dalen. Den står på grunn fra den tidligere prestegården (gnr. 73), men nord for fylkesvei 122, som går parallelt med det som nå er hovedveien gjennom dalen. Uvdal var eget sogn i middelalderen. Det ble lagt til Nore prestegjeld i 1856.
Kirkebygg
Uvdal stavkirke er en av få bevarte midtmastkirker (sammen med Nore og Høyjord). Årringsdatering av tømmeret tyder på at kirken ble oppført rundt 1168. Den ble ombygget en rekke ganger før den mot slutten av 1800-tallet ble ansett for å være for liten og uegnet som sognekirke. I 1893 ble den avløst av en ny og betydelig større kirke, og i 1898 overtok Fortidsminneforeningen stavkirken. Ved arkeologiske undersøkelser utført i 1978 ble det funnet stolpehull som antas å stamme fra en tidligere kirke, et inntrykk som bekreftes av funnet av eldre graver. Det ble også funnet en rekke mynter. Tidligere var kirken undersøkt av Christian Christie, hvis tegninger ble publisert av Nicolay Nicolaysen i hans verk «Norske bygninger fra fortiden». Andre undersøkelser er gjort i 1901 og 1943. Kirken er restaurert en rekke ganger, senest i forbindelse med Riksantikvarens stavkirkeprogram.
I dag fremstår Uvdal stavkirke som en korskirke med samme type småspir ytterst på takmønene som Nore stavkirke har. Ombygginger har gjort at særlig kordelen av kirken har mange takflater med forskjellig høyde og vinkling. Sakristiet nord for koret (fra 1819) er laftet. Vestportalen har ranke- og dyreornamentikk.
Interiør og inventar
Kirkerommet har malt dekor på det meste av vegg- og takflatene, og det finnes også masker. Dekorasjonene er fra 1600- og 1700-tallet. Dette er skildret mer detaljert i Norges kirker, som også antyder mullighet for at kirken har hatt lektorium. Ellers er kirkens interiør ikke minst kjent fra et par bilder malt av Harriet Backer.
Altertavlen har et nattverdsbilde og baldakin. Den skal være staffert på 1700-tallet. Prekestolen er i renessansestil og har fire fag med evangelistbilder (i to etasjer på to av fagene) malt på 1700-tallet. Den timeglassformede døpefonten er hugget av en treblokk. Kirkebenkene har gårdsnavn på vangene. Kirken har ifølge «Norges kirker» et svensk harmonium. Den ene av de to klokkene skal være omstøpt i 1850 av en eldre klokke, mens den andre er fra 1866 (Mesna Brug).
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et steingjerde, og det finnes enkelte eldre gravminner, for det meste jernkors. For øvrig brukes kirkegården ved dagens kirke.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 200–209
- Kunsthistorie.com
- Fortidsminneforeningen
- Riksantikvaren: Uvdal stavkirke — fargesprakende kirkerom (med rapport fra Stavkirkeprogrammet)
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 61
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Buskerud