Furnes kirke

Furnes kirke

Bakgrunn
I middelalderen hadde Furnes to kirker, på Hovin og Deglum (gnr. 272 = 760 Store Deglum, gnr. 273 = 761 Vesle Deglum). Dagens kirke står mellom Deglum-gårdene, visstnok på grunn som tilhørte leilendingen Lars Olsen Bjørke, mens middelalderkirken ifølge Riksantikvarens kartmarkering stod på Deglum store.

Povel Huitfeldt omtaler i sin stiftsbok (1570-årene) «Furness» som anneks til Vang, et forhold som bekreftes av Jens Nilssøn (1594). Nilssøn omtaler «Deglums kircke, som nu kaldis Furnees.» Ellers heter det: «Annexer til Vang ere 2. den 1. heder Deylum kircke på Furenæs fra Vang i nornorduest 1 1/2 fjerding, der giøris tienniste huer anden Søndag.» Derimot nevnes «Hoffuene kirkcke» som en av en rekke kirker i området som «ere øde». Deglumkirken ble naturligvis reparert en rekke ganger gjennom årene, men like etter 1700 var det slutt: I 1702 ble det «efter høy øvrigheds nådige resolusjon» erklært at ny kirke skulle oppføres. Flyttingen av kirkestedet ble begrunnet med behovet for tørrere grunn enn der gamlekirken stod.

Dagens Furnes kirke er det første kirkebygget som ble bygget i stein i hedmarksbygdene etter middelalderen. Forbildet som korskirke skal være Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke), som stod ferdig i 1697. Til Furnes kirke er det delvis brukt stein fra domkirkeruinene på Hamar. Byggingen foregikk fra 1702 til 1707 (det var en pause på to år) ved murmester Hans Nielsen fra Kristiania, og den nye kirken ble innviet 12. juli 1708 av biskop Hans Munch. Den feiret 300-årsjubileum i 2008, og det ble utgitt et hefte om kirken i den anledning. Noe inventar ble overført fra gamlekirken, som ble revet etter at den nye stod klar. Kirken het Christ kirke fra starten av, men dette navnet ble visstnok lite brukt av folk i bygda.

Kirkebygg
Furnes kirke er en hvitkalket korskirke. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 390. (Kirkeleksikonets 550 er trolig et gammelt tall.) Opprinnelig hadde kirken tårn og spir over krysset. Dette ble reparert og gjort større i 1811–12, men ved en større restaurering i 1876–78 fikk kirken vesttårn i stedet, slik den har i dag. Ved samme anledning ble kirkens karakter endret ganske vesentlig. Blant annet ble den flate takhimlingen fjernet til fordel for for en åpen takløsning (med skråtak), galleriene i tverrskipene ble forstørret, benker ble endret, kirkerommet ble malt i andre farger, orgelet fikk gotisk stil og noe av kirkekunsten ble stuet bort. Ansvarlig for dette var arkitekt Paul Due.

Noe av dette ble tilbakeført ved restaureringen i 1914, ledet av Domenico Erdmann, da kirken dessuten fikk fire vinduer med glassmalerier av evangelistene. (Disse var opprinnelig alle i koret, men de to på sørveggen er blitt flyttet til østveggene i tverrskipene.) Enda mer ble tilbakeført i 1957–58, etter planer av Finn Krafft og Bjarne Hvoslef. Blant annet fikk kirken da igjen flat takhimling, koret ble forlenget, gallerier ble fjernet og orgelgalleriet ble bygget om. Kirken ble innviet på nytt 6. juni 1958. I anledning 300-årsjubileet er kirken grundig rengjort innvendig, og den fikk nye tepper.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest og kor innerst i østre korsarm, med dør inn til sakristiet bakom. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Prekestolen ble laget av Jens Strammerud i 1709. Det skal dreie seg om en ombygging av en eldre prekestol fra Deglumskirken, og én kilde antyder at Johannes Skraastad kan ha laget evangelistfigurene i den. Himlingen er formodentlig en ren Strammerud-original. Strammerud skal også stå bak to krusifikser og to lyseholdere med engler.

Av eldre inventar overtatt fra Deglum er blant annet en minnetavle fra 1674 og relieffet «Gravleggelsen», skåret i eiketre, kanskje som del av en altertavle. Det skal muligens være fra før 1500. En annen gruppe, «Oppstandelsen», skal ha forsvunnet eller blitt ødelagt under restaureringen i 1876–78.

Altertavlen som er i bruk, ble laget til restaureringen i 1876, og Reidar Bækkelund antyder i boken «Kirker i Ringsaker» at arkitekt Due kan stå bak tavlen, uten at dette er bekreftet i jubileumsheftet. I tavlen er eldre deler inkorporert. Bildet, som forestiller Jesus hos Pilatus, er malt av Eilif Peterssen i 1880. På korets sørvegg henger det som skal være en tidligere altertavle. Den har et relieff av korsfestelsen. Ifølge Bækkelund ble denne tavlen laget av Jens Strammerud til den nye kirken, mens jubileumsheftet sier at den trolig ble overtatt fra gamlekirken, men kan ha vært brukt i dagens kirke i 1708–09. De to englene øverst på dagens altertavle sies å være fra tavlen fra 1709, som i så fall må antas å være forsvunnet. Bækkelund identifiserer derimot den tavlen som henger på korets sørvegg, som Strammeruds tavle fra 1709, skjønt det er vanskelig å se hvor englene skal ha passet i denne tavlen, og det kan innvendes at tavlens figurer stilmessig skiller seg noe fra Strammeruds andre utskjæringer.

Døpefonten og døpefatet ble gitt til kirken i 1916 og er laget hos Tostrup i Oslo. En tidligere døpefont skal være gitt til kirken av Erik Kolstrup i 1709, men er forsvunnet, med unntak av fatet.

Kirken har hatt flere orgler (jf. Norsk orgelregister), men det nåværende har 20 stemmer og kommer fra J.H. Jørgensen. Det ble innviet den 28. mai 1981. Under orgelgalleriet henger portrettmalerier av en rekke sogneprester, og flere bilder skal finnes i sakristiet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger (på grunn fra Deglum vesle), og den opprinnelige delen er omgitt av et murgjerde. Like utenfor kirken står et krigsminnesmerke I 1968 ble det oppført et bårehus på nordsiden av kirken. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om prestegården, som ligger noen hundre meter nordvest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden