Bakgrunn
Helgøya var uten egen kirke i lang, lang tid mens tienden gikk til å opprettholde den stadig skrantende annekskirken på Baldishol på fastlandet i Nes, som delvis var bygget med materialer fra nedlagte Hovinsholm kirke på Helgøya. Da denne omsider ble erklært uegnet (og for liten) på 1850-tallet, ble det etter mye om og men besluttet å bygge en kirke på Helgøya. I 1868 ble det gitt tillatelse til å bygge på tomten til Svennerud gård. Av to konkurrerende tegninger ble den til Jacob Wilhelm Nordan valgt. Byggmester var Ole Stensrud fra Vang, og kirken ble innviet den 7. desember 1870.
Kirkebygg
Helgøya kirke er en laftet langkirke i sveitserstil med ca. 200 plasser. Kirken har vesttårn, og koret er i samme bygningsdel som skipet og har et lavere og smalere sakristi i den østre forlengelsen. Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korets gulv er hevet to trinn over skipets.
Interiør og inventar
Inventaret et har kommet til etterhvert, takket være pengegaver. Kirken er også restaurert flere ganger. Altertavlen — av Ragnhild Butenschøn — ble innviet i 1953. Den har form av et alterskap der midtfeltet viser korsfestelsen med Maria og Johannes, og på innsiden av skapdørene er scener fra lidelseshistorien. Den tidligere altertavlen, laget av kaptein Lassen, er flyttet til bårerommet. Prekestolen står helt inntil nordveggen. Den og døpefonten er på alder med kirken, i likhet med de to kirkeklokkene fra Bochum.
Kirken ble skjenket et harmonium av stortingsmann A. Sæhli i 1875. Dette ble etterhvert byttet ut med et orgel fra Olsen & Jørgensen. Dette ble reparert noe, før kirken fikk sitt nåværende orgel, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, i 1981 eller 1983 (kildene er ikke helt enige).
Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård rundt kirken. I et hjørne av kirkegården er et femtitalls graver med ortodokse kors. De fleste er etter russere som flyktet fra revolusjoner og kom som kvoteflyktninger til Norge etter et mellomopphold i Kina. De tilbragte sine siste dager på Granlien pensjonat på Helgøya. DIS Norge forteller om en ortodoks seremoni i den forbindelse. Fra kirkegården ser man over til Nes kirke inne på fastlandet. Under kirken er det innredet bårerom. På den andre siden av Helgøyvegen, over parkeringsplassen, står det som ser ut til å være servicebygg for kirken. (Og like ved siden av er et minnesmerke over Peder Balke.)
Kilder og videre lesning:
- Wikipedia
- Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 61–64 (v/Gunhild Kolstad)
- Anne-Marit Bækkevold og Nils Røhnebæk: Kirkene på Nes (Skolehefte utgitt i 1992)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 637
- Kirkesøk
- DIS Norge