Korskirken på Domkirkeodden på Hamar ble oppført som hospitalskirke på slutten av 1200-tallet, og det var ikke uvanlig at slike hospitalskirker var viet til det hellige kors. Navnet har altså ingenting å gjøre med formen på kirken. I dette tilfellet dreier det seg om en enkel, enskipet rektangulær kirke uten spesiell markering av koret. Rester av et teglsteinsalter er bevart inntil østveggen. Det er funnet rester av bemalt glass i ruinen, hvilket kan bety at kirken hadde vinduer med glassmalerier. Profilerte teglsteiner er tolket som at kirken hadde krysshvelv. Skjelettfunn i nærheten tyder på at kirken hadde kirkegård. Ruinen etter kirken ble gravd ut i 1922 og er å se like nordvest for krysset mellom Korsgata og Torfinns gate.
Kirken er omtalt som Korskirken i Hamarkrøniken og som Det hellige kors’ kapell i biskop Torfinns testamente fra 1284. Sistnevnte sted er det nevnt at Torfinn bidro med 50 mark til fullføring av kirken.
Det holdes iblant friluftsgudstjenester ved ruinen.
Kilder og videre lesning:
- Tor Sæther: Hamar i middelalderen (Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, 1995), s. 79
- J.M. Hansen: Hamar og dets Biskopper (Hamar, 1866), s. 9
- Leif Løberg: Hamarkaupangen (Hedmarksmuseet, 1947), s. 19–20
- Digitalt museum har bilder fra utgravningene