Bakgrunn og bygningshistorie
Løten kirke ligger litt utenfor dagens Løten sentrum, i det tradisjonelle bygdesenteret fra middelalderen. Tingsted, bygdas første faste skole, kommunefunksjoner og landhandel hadde tilhold i området. Så kom jernbanen i 1862, og i løpet av de neste tiårene ble bedrifter etablert rundt den. Kommuneadministrasjonen ble flyttet i 1895.
Løten kirke stammer fra middelalderen og feiret 800-årsjubileum i 2000. Det ble ugitt jubileumsbok ved den anledning. Det er en steinkirke som opprinnelig omfattet det som nå er den østre halvdelen av skipet samt koret. Kirken var viet til Peter og Paulus. Det spekuleres i at det kan ha stått en annen kirke på stedet — i tre eller stein — før dette igjen. Det er ikke funnet rester etter en slik, men det at orienteringen ikke er helt fra vest mot øst (men ca. 20 grader nord for dette), tas som et tegn på at det kan ha stått et annet bygg på tomten som man måtte ta hensyn til ved byggingen. Det finnes muntlige tradisjoner for en rekke middelalderkirker i Løten, men foruten hovedkirken her er det funnet rester bare ved Rokoberget. Skipet i ‟vår” kirke var ifølge offisiell informasjon i begynnelsen ca. 12 meter langt og 8,5 meter bredt og koret 5,8 ganger 5,2 meter. Skipet skal ha hatt inngang i sør og vest og koret samme sørinngang som i dag. Kirken hadde trolig ikke tårn i begynnelsen, men dagens tårn er ikke det første. De tidligere var imidlertid takryttere på skipet. Et krusifiks som henger på Hedmarksmuseet, kan ha hengt i kirken her. Det var tidligere deponert i Oldsaksamlingen og hadde en gjesteopptreden i Løten i forbindelse med jubileumsfeiringen i 2000 (se jubileumsboken, der det fortelles at venstrearmen ble funnet igjen på kirkeloftet i 1962). På Hedmarksmuseet finnes også et par skulpturfragmenter fra kirken.
Skipets størrelse ble doblet på 1800-tallet, en tid preget av befolkningsøkning samt bestemmelser som krevde at en viss andel av menigheten fikk plass i kirken. Vesttårnet og dagens våpenhus stammer fra denne tiden. Bortsett fra sakristiet, som har sin nåværende form fra 1950-årene, fikk kirken sitt nåværende utseende ved ombyggingen i 1872–73, etter planer av Otto Schønheyder og med Herman Frang som byggmester. Kirken er ellers restaurert i 1925–28, 1989–90 og 1995. Det kan legges til at kirken har 400 plasser og er en langkirke: rektangulært skip, rett avsluttet kor med sakristi på nordsiden samt vesttårn, altså.
Dagens vinduer er fra 1873, da kirken dessuten fikk kassettakhimling. Ved endringene i 1928 malte Domenico Erdmann skymaling i taket — som vi også finner i Stange kirke — og justerte fargesetting og dekor i kirken som helhet. I seks av vinduene er det satt inn glassmalerier av Finn Hansen: «De fire evangelister» i 1934–35 og «Apostlene Petrus og Paulus» i 1937.
Inventar
La oss ta en titt på noe av inventaret: Altertavlen med ramme i Louis Seize-stil er fra 1873 og ble gitt av Ole og Lisbeth Grøholt. Bildet viser Jesus i Getsemane, og det skal finnes identiske bilder i Våler kirke (malt 1865) og Stokken kirke (malt 1867-68). Det antas i jubileumsboken at alle tre maleriene er malt av Hed(e)vig Lund, men ellers krediteres gjerne også hennes mann, Bernt Lund. Rammen skal stamme fra den gamle prekestolen, som siden er forsvunnet etter å ha vært innom Lund skole, der den ble brukt som kateter. Rammen har nå marmoerering malt av Domenico Erdmann i 1928. Også prekestolen er fra 1873. Døpefonten i kleberstein ble gitt i gave av Lars Rønningen i 1915. Den er åttekantet og kalkformet.
Kirken har naturlig nok hatt flere orgler (se Norsk orgelregister). Det nåværende er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1969 og står på orgelgalleriet i vest. Det har 30 stemmer fordelt på tre manualer og pedal, men det sies at orgelet raskt blir ustemt. Ifølge jubileumsboken monterte det omorganiserte Norsk orgelverksted et datastyrt registreringssytem på orgelet i 1998, uten at det er kjent for undertegnede hvor godt orgelet fungerer i dag.
Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen, én fra 1599 og én fra 1873 (en klokke fra 1751 omstøpt av Anders Olsen Holte på Toten).
Kirken har også endel eldre kirkesølv (det eldste fra 1500-tallet) samt en messehagel fra 1700-tallet (en flamsk messehagel fra 1500-tallet er nå på Kunstindustrimuseet i Oslo). På sørveggen henger et epitafium fra ca. 1670 over Even Baardsen, som var prest i Løten i tre tiår på 1600-tallet. Kirken har også to malerier som ble skjenket til den i 1933. Seks presteportretter hang i kirken frem til siste oppussing. På Folkemuseet skal det finnes fem figurer fra Løten kirke som antas å stamme fra en altertavle laget av Lauritz Lauritzen i 1652.
Kirkegård og omgivelser
Det sies at kirkegården opprinnelig var ganske liten, men det overrasker neppe noen at en såpass gammel kirkegård har vært utvidet en rekke ganger. På kirkegården står et krigsminensmerke. Øst for kirken står et gravkapell som ble innviet den 1. januar 1916. Det er trolig tegnet av Henry Bucher (skjønt navnet er stavet Harry Bucker i jubileumsboken). Kapellet fikk orgel i 1953 og ble grundig restaurert i 1966. Da ble fondveggen dekorert med malerier av Anders R. Andersen. I kapellet finnes også treskurd skåret av Anders Busterud, og kapellet ble pusset opp utvendig i 1994.
Prestegården ligger nord for kirken og klokkergården på sørsiden. Ved sistnevnte er det kirkestue. Ellers finnes en rekke gravhauger i området.
Løten kommune har for øvrig bare ett sogn (én menighet). Det finnes imidlertid flere kapeller i kommunen, så som Oset, Oppegård og Ådalsbruk.
Kilder og videre lesning:
- Erik Kjøs m.fl.: Løten kirke gjennom 800 år (Løten menighetsråd, 2000)
- Oppslag utenfor kirken
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 640
- Kirkesøk
- Løten kommune
- Digitalt museum
- O. Westgaard: Løiten kirke: optegnelser (Hamar, 1915)
- Løten kirke (flyveblad)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hedmark fylke (Riksantikvaren), s. 36