Bakgrunn
Tolga formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837, men det ble bygget smeltehytte på stedet under Røros kobberverk i 1660-årene, og Tolga har hatt kirke siden 1688, etter at folk tidligere hadde gått til kirke i Vingelen. Tolgas første kirke var 18 alen lang og 12 alen bred. Den fikk tårn i 1703, altertavle, prekestol og døpefont ble ferdigstilt i 1705, sakristi ble bygget i 1712 og staffert i 1729, og spontekking ble gjort i 1730-32. Mye av inventaret ble gitt som gaver, og noe av det er bragt videre til dagens kirke, så som døpefonten, fire evangelistbilder fra prekestolen (malt av Peter Andersen Lillie) , en kirkeklokke, en messehagel fra 1710 og et antependium fra 1740.
Dagens kirke
Dagens Tolga kirke er en åttekantet laftet kirke med sentraltårn. Byggmester var John Eriksen Berg, og kirken ble innviet den 15. november 1840, etter at gamlekirken var blitt revet i mars. Kirken er i sitt ytre ikke helt ulik Åmot kirke i Nord-Torpa og gamle Hunn kirke (på Gjøvik, revet 1881), men med sine 400 plasser er den noe mindre enn Åmot, selv om begge har gallerier i to etasjer. Kirken er innredet som en langkirke med kor i østenden, et to etasjers sakristiutbygg øst for det og våpenhus i to etasjer i vest. Kirken er reparert og restaurert en rekke ganger, ikke minst i 1962–65, da man prøvde å tilbakeføre den mest mulig til opprinnelig utseende. Malte tømmervegger ble avlutet (for hvit oljemaling fra 1924), og den gamle altertavlen ble tatt i bruk igjen, for å nevne et par eksempler.
Inventar
Kirkens altertavle ble malt av Kristoffer Guldbrandsen i 1870-årene og viser korsfestelsen. 17. mai 1922 ble en ny altertavle innviet, med et bilde av Jesus i Getsemane malt av Rasmus Strømme etter tysk forbilde. Senere er altså Guldbrandsens tavle gjeninnsatt. I 1909 ble for øvrig altertavlen fra gamlekirken hengt opp i sakristiet, og samme sted anbragte man den gamle alterringen, døpefonten, bedeskammelen og prekestolen.
Det bør kanskje presiseres at kirken har prekestolalter — muligens det siste i sitt slag. Det finnes slike prekestolaltre i en rekke empirekirker fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet, men rundt 1840 var de gått av moten. Prekestolen befinner seg over alterbildet i høyde med første galleri og med inngang fra dette. I tillegg er det en enkel prekestol samt en lesepult nede på kirkegulvet. Kirken overtok gamlekirkens døpefont i tre fra 1704, men i 1909 tok man i bruk en ny døpefont i hvit marmor som var gitt i gave. Begge ser ut til å stå i kirkerommet, med marmorfonten lengst bak i hjørnet. Døpefatet i sølv ble gitt i gave i 1958.
På orgelgalleriet i vest har kirken et snertingdalorgel fra 1974, og av kirkeklokkene er den ene fra 1725, den andre fra 1898 (fra det som nå er Olsen Nauen Klokkestøperi).
Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er utvidet flere ganger, senest (?) i 1966. Bårerom («likkjeller») under kirken ble tatt i bruk i 1954. Nedgangen ses som en kjellerlem ved sakristiet.
Kilder og videre lesning:
- Trygve Nesset: Tolga kjerke 150 år. Et jubileumsskrift med innledning om gammelkjerka 1688-1840 (Tolga menighetsråd, 1990)
- Tolga kirkelige fellesråd
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 616
- Kirkesøk
- Idar Tollan: Altertavler i Rørosregionen og Nord-Østerdal (Breidablikk Forlag, 2005), s. 77–79
- Stein Johannes Kolnes: Norsk orgelregister 1328–1992 (Organum, 1993), s. 230