Bakgrunn, Mariakirken
Våler har hatt kirke siden middelalderen. En stavkirke som var viet til jomfru Maria, stod ved gården Våle eller Hol, nær Glomma omtrent en kilometer sør for det nåværende kirkestedet. Den var blitt oppført som lovekirke, og ifølge lokal tradisjon skal det ha skjedd kort tid etter at Olav den hellige kristnet området i 1022. (Dette bygger på Norske folkesagn av Andreas Faye.) Ellers er et bevart dørbeslag datert til ca. 1200. Det finnes omtale i biskop Eysteins jordebok for 1394 og 1400. Jens Nilssøn omtaler i forbindelse med en visitasreise i januar 1597 Våler som anneks til Hof. (I 1848 ble Våler overført til det nyutskilte Åsnes prestegjeld, og i 1853 ble Våler eget prestegjeld.)
Ut fra det vi vet om stavkirker generelt, er det grunn til å tro at det har stått minst to slike på Lisbettangen. På de tidligste kirkene gikk stavene typisk ned i jorden, og byggene varte sjelden over hundre år. Slik kan det ha vært i Våler også. Det antas at kirken opprinnelig var liten, men at den kanskje ble utvidet etterhvert, og det kan være at selve skipet ble byttet ut. I 1739 ble kirken beskrevet som «en tømmerbygning med korsarmer i reisverk, samt et lite sakristi og et våpenhus i tømmer». (Her var muligens korsarmene stavkirkerester.) I 1786 ble kirken beskrevet som «brøstfeldig», og den ble revet etter at ny kirke var oppført. Noe av inventaret ble overført til den nye kirken, og en dragekiste i Gjesåsen skal være laget av rivningsmaterialer herfra. Det kan legges til at Glomma har gjort et visst innhugg ved det gamle kirkestedet, og en øy i elven kalles Kirkeholmen. I 1997 ble det satt opp et minnesmerke («Olavspila») på det gamle kirkestedet.
Korskirken fra 1806
Tidlig på 1800-tallet ble den ombygde stavkirken avløst av en laftet korskirke. Ifølge fellesrådet ble denne oppført fra 1804, etter at tillatelse ble gitt den 27. januar, og den ser ut til å ha vært under tak året etter. Innredning foregikk så frem mot sommeren 1806, og kirken ble vigslet den 26. juni det året. Kirken hadde vesttårn med høyt, åttekantet spir og et bislag utenfor tårnfoten. Koret i øst var rett avsluttet, og tidligere nevnte gamle dørbeslag ble brukt i sørportalen.
I begynnelsen var tømmerveggene bare, før de ble kledd med panel. Vinduene var opprinnelig noe mindre enn de senere ble, og kirken var rødmalt før den senere ble hvitmalt. Innvendig stod kirken lenge praktisk talt uten malt dekor. Kirken hadde prekestolalter, hvilket er ganske typisk for kirker tidlig på 1800-tallet. Rundt 1860 ble det imidlertid gjort om på flere ting. Innvendig ble det blant annet gjort om på benkene ved at faste gårdsbenker ble avskaffet, og prekestoldelen av prekestolalteret ble fjernet. Dette etterlot tomme felt som ble fylt opp med blant annet et kors og dekormaling. Fra denne tiden stammer også et maleri som var ment som alterbilde, et Getsemane-motiv malt av Hedvig Lund sammen med hennes mann Bernt Lund.
I 1916 ble kirken restaurert med Domenico Erdmann som konsulent og delvis tilbakeført mot tidlig 1800-tall. Da ble prekestolalteret rekonstruert, og den altertavlen som hadde vært brukt i Mariakirken, og som hadde ligget på loftet i korskirken, ble restaurert og festet på galleribrystningen i norde korsarm. Tavlen ble skåret av Johannes Skraastad i 1686 eller litt før og staffert i 1697. Den er i én etasje med fotstykke og toppstykke, og hovedfeltet viser en korsfestelsesscene (med Maria og Johannes).
Av annet inventar overført fra Mariakirken kan nevnes en klebersteinsdøpefont fra 1100-tallet, en kiste datert 1690 og noe gammelt kirkesølv. Det siste orgelet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967, og en av de gamle kirkeklokkene sprakk og ble erstattet med en ny i 1997.
Brannen
Kirken brant ned til grunnen den 29. mai 2009. Sannsynligvis ble den påtent, men ingen er pågrepet for ugjerningen. Nettet er fullt av bilder fra brannen, og det finnes også en rekke filmopptak der ute.
Enkelte inventargjenstander ble reddet ut av den brennende kirken før flammene fikk overtaket. Det gjelder Skraastad-tavlen, døpefonten og det gamle kirkesølvet. Tavlen er restaurert og henger nå på en vegg i den nye kirken. Ellers oppbevares den såkalte Olavsspenningen (som antas å ha vært brukt som dørring i middelalderen) i Oldsaksamlingen.
Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et gravkapell som ble tegnet av Thorvald Astrup og tatt i bruk den 4. juli 1911. Kapellet ble ikke skadet i brannen. Det har en altertavle med et oppstandelsesbilde av Alf Lundeby og et orgel fra 1981 bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Selve grunnmuren etter kirken er konservert og har fått et lag betong på toppen. Ny kirke er oppført øst for den gamle, utenfor kirkegården.
Kilder og videre lesning:
- Geir Thomas Risåsen: Kirke og kristenliv: Våler kirke, i Mikal Lundstein (red.): Jubileumsskrift Våler kommune 1854–2004 (Våler, 2004), s. 52–62
- Våler kirkelige fellesråd om kirken fra 1806
- Alexander Bugge: Våler bygdebok (1936), særlig s. 558f og 629f
- Wikipedia om kirken fra 1806
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 628 (om kirken fra 1806)
- Våler kirkelige fellesråd om Mariakirken
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling (Cammermeyer, 1892), s. 497 (om Mariakirken)
- Hans-Jacob Dahl: Kun et simpelt bondearbeide. En studie av altertavlene til Johannes Skråstad (Oplandske Bokforlag, 2015), s. 176–181
- Arkivverket: PRestegjeld og sogn i Hedmaek
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hedmark fylke (Riksantikvaren), s. 61–62
- Div. reportasjer om brannen