Bakgrunn
Eidfjord kirke er fra middelalderen. Pussig nok tilhørte Eidfjord på den tiden Stavanger bispedømme, mens nabokirkene Kinsarvik og Ullensvang hørte inn under Bjørgvin bispedømme, som i dag. Det antas at kirken ble oppført rundt 1300, og presten er nevnt i 1309. Eidfjord var eget prestegjeld til 1688, da sognet ble overført til Ulvik prestegjeld. I 1968 ble det overført til Ullensvang prestegjeld. Eidfjord har fått ny kirke, og middelalderkirken er vedtatt bevart slik den står.
Kirkebygg
Eidfjord gamle kirke er en langkirke i stein med rundt 100 sitteplasser. Kirken har en takrytter av tre (fra sent 1800-tall) nær vestenden av mønet og et lite våpenhus av tre helt i vest (nåværende fra etter 1875). Koret er i samme bygningsdel som skipet. Kirken hadde opprinnelig ikke noe nordvindu, men det har kommet til et. Østvinduet skal være opprinnelig, og sørvinduene har blitt noe utvidet. I tillegg til vestportalen gjennom våpenhuset finnes en korportal i sørveggen. Kirken har ikke elektrisitet.
Interiør og inventar
Interiør og inventar er preget av 1600-tallet. Himlingen er flat (fra 1870), men det kan tenkes at kirken opprinnelig hadde åpne takstoler. I vest er det oppgang til loftet og takrytteren, men det er ikke noe galleri. Korskillet er en nesten tre meter høy gittervegg med åpning i midten. Den skal stamme fra middelalderen, men ble endret på 1600- eller 1700-tallet. Det er avdekket rester av kalkmalerier i kirken.
Altertavlen som er i bruk, er fra 1765 og har et korsfestelsesbilde. Inntil skipets nordvegg står dessuten en katekismetavle fra tidlig 1600-tall. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang fra koret. Årstallet 1613 skal ha blitt funnet på den, og i 1630–32 ble det betalt for rankemaling nederst på stolen. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, men har en litt uvanlig utforming. Den er av kleberstein og antas å være etterreformatorisk. De enkle kirkebenkene antas å være blant de eldste i landet. Det står et harmonium på nordsiden i koret. I tårnet er to klokker, den ene fra 1200-tallet, den andre fra rundt 1500.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt sør på den gamle kirkegården. På kirkegården står flere krigsrelaterte monumenter: et monument over tre falne i andre verdenskrig, et individuelt monument over den ene av dem og et monument over napoleonskrigene. Selve kirkegården rundt kirken har nokså spredt med gravmonumenter, men på nyere felt lenger nord (kalt Modnen av fellesrådet) er det bortimot fullt belegg. For øvrig er det kirkegård nord for Kyrkjevegen, øst for nykirken, kalt Kyrkjetræet.
Kilder og videre lesning:
- Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 146–149
- Norges kirker
- Kunsthistorie.com
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 363
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 148–149
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland