Hareid kirke

Hareid kirke

Bakgrunn
Hareid har hatt kirke siden middelalderen. Sent på 1500-tallet hørte Hareid til Herøy prestegjeld før Hareid og Ulstein ble utskilt i et eget prestegjeld i 1747 med Ulstein som hovedsogn og Hareid som anneks. Vartdalsstranda, som hadde sognet til Hareid, ble eget annekssogn i 1876, og dette ble overført til Ørsta i 1900.

Stavkirken
Eldste kjente kirke i Hareid var en stavkirke. Alderen er ukjent, men man regner gjerne med at den ble oppført på 1200-tallet. Det ser ut til at den ble utvidet med tverrskip og nytt kor rundt 1640. På den store kirkeauksjonen ble stavkirken kjøpt av sorenskriveren, og så skiftet den eierskap flere ganger og forfalt så mye at det ble klaget til prosten. Kirken ble satt i stand i 1804, men i 1806 ble den truffet av lynet og brant opp.

Åttekantkirken
Året etter ble det oppført en laftet åttekantet kirke tegnet av Peder Thomas Buschmann, sogneprest i Hareid og Ulstein. Byggmester var Elling Valbø fra Ørskog, og futen Andreas Landmark var kirkeverge og førte tilsyn med byggearbeidet. I 1808 ble det ordnet med alter, sakristi, prekestol, vinduer mm., men så stoppet arbeidet opp og ble ikke fullført før i 1820, med vigsling den 25. juni. (Samme tegninger ble for øvrig brukt ved oppøfringen av Haram kirke.) Åttekantkirken begynte etterhvert å sige, og etter rundt sytti år ble det vedtatt å bygge ny kirke, samtidig som kirken kom over i menighetens eie.

Til denne kirken skaffet Landmark en altertavle som hadde vært brukt i Hospitalskirken i Stavanger, og som fortsatt brukes i Hareid kirke, og en prekestol med årstallet 1576. To lysestaker som fortsatt brukes i dagens kirke, antas også å ha kommet fra Landmark. Kirken hadde to klokker, en som hadde overlevd brannen, og en anskaffet i 1845 (men den fikk en brist og måtte støpes om i 1857). Kirken fikk så i 1870 en klokke som var en omstøping av de to eldste.

Hareid kirke

Dagens kirke
Dagens Hareid kirke ble tegnet av H.E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Det er tatt utgangspunkt i samme tegninger som for Ørsta kirke, som for øvrig ligner på tidligere Frogn kirke. Dette er også gjort for Vartdal kirke; kirkene skiller seg litt fra hverandre i detaljer og størrelse. Byggmester var Knut Stokkeland, som også oppførte Vartdalskirken. Kirken i Hareid ble vigslet et drøyt halvår etter den på Vartdalsstranda: 13. desember 1877.

Hareid kirke er en laftet langkirke med vesttårn, og det polygonalt avsluttede koret er omgitt av sakristier. Svalen foran inngangen var åpen til å begynne med, men ble kledd igjen på grunn av det barske klimaet. Kirken har ifølge Kirkesøk 400 sitteplasser, som er en reduksjon fra tidligere. Kirken ble truffet av lynet den 3. januar 1902 og ble sterkt skadet, men satt i stand igjen. I 1913 ble kirken malt innvendig med Lars Kinsarvik som konsulent, men det syne uklart hvem som har utført de forskjellige oppgavene. Kirken ble malt innvendig også i 1952, utvendig i 1976 og innvendig igjen i 1977. Hareid bedehus ble i perioder brukt som interimskirke mens oppussingen foregikk.

Hareid kirke

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Korvinduene fikk glassmalerier laget av Jørgen Skaare i 1951. Motivene sies å ha titlene «Det er Herren» og «Herre, frels meg». Det siste henspiller på Peter, som var nær ved å drukne i Genesaretsjøen (jf. Matt 14, 30).

Inventar
Altertavlen ble altså laget til Hospitalskirken i Stavanger, og antas å ha kommet på plass der omkring 1658–60, for så å bli solgt da kirken ble besluttet revet. Den barokke tavlen er en etasjetavle med relativt kjent billedprogram: På predellaen er nattverden avbildet. I storfeltet over ser vi korsfestelsen. Så følger ikke oppstandelsen eller himmelfarten, men gravleggingen, og aller øverst troner den seirende kristus i figurform. Rundt omkring på tavlen er det plassert åtte kvinnefigurer og et par basunengler. Enkelte har ment at seks av kvinnefigurene representerer de syv dyder, mens de to med bøker representerer dat gamle og nye testamente.

Prekestolen står til høyre i koråpningen og er på alder med kirken. Døpefonten ble laget av Isak Hareide i 1871. Orgelet ble bygget av Eduard Moser og Jakob Pieroth ved Vestlandske orgelfabrikk og innviet den 24. mai 1970. Kirken har to klokker støpt av Olsen Nauen i 1969, med et intervall på en ters.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Sørvest for kirken står Prestestova, som går for å være Hareids eldste bygning. Den ble flyttet til kirkegården i 1964.

Prestestova
Prestestova

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden