Bakgrunn
Kristiansunds hovedkirke har i dag navn etter øya der den befinner seg, altså Kirkelandet. Sognet heter imidlertid Kristiansund, og tidligere kirker har båret bynavnet. Her har det vært kirke siden 1709, og dagens kirke er den fjerde i rekken.
Tidligere kirker
Den første kirken stod i bare femten år før den brant ned etter et lynnedslag. Kirke nummer to (fra 1725) stod på torget og var en korskirke i tre med en løkaktig kuppel på sentraltårnet. Den 19. desember 1872 vedtok Kristiansund bystyre at sognet skulle deles, idet ny kirke skulle oppføres på Kirklandet og den gamle flyttes til Nordlandet tre år senere. Ny kirke ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer, oppført i 1875–78 og vigslet den 18. september 1878. Det var en nygotisk langkirke med 1200 sitteplasser (ifølge bystyrevedtak) som ble oppført på Lyhshaugen (oppkalt etter kjøpmann Lyhs). Budsjettoverskridelser og store kommunale utgifter generelt gjorde at Nordlandet-prosjektet ble utsatt, til tross for at tomt ble kjøpt inn. Gamlekirken stod noen år parallelt med den nye før den ble revet i 1884, og først i 1914 ble det innviet kirke på Nordlandet. Thrap-Meyers nygotiske kirke var litt mørkere til å begynne med (særlig stafferingen), men ble malt lys (hvit?) tidlig på 1900-tallet. Altertavlen i denne kirken hadde en kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Kirken gikk med i brann da Kristiansund ble bombet i månedsskiftet april/mai 1940. Det drøyde ganske mange år etter krigen før ny kirke kom på plass.
Dagens kirke
Odd Østbye vant en arkitektkonkurranse om ny kirke i 1958 for et prosjekt med betegnelsen «Bergkrystall i roser». Kirken ble vigslet den 24. mai 1964. Det monumentale bygget bryter med folks tradisjonelle oppfatning av hvordan en kirke ser ut, og omtales ofte (egentlig til det kjedsommelige) som en av de første virkelig moderne kirkene. Selve fasongen på bygget har ikke akkurat dannet skole, men kirkerommets auditorieaktige vifteform finner vi igjen i en rekke andre kirker fra siste halvdel av 1900-tallet. Det er ingen overdrivelse å si at bygget i tillegg til å være et kultsted har sin egen kult. Denne moderniteten er imidlertid ikke helt uproblematisk i hverdagen, da selv det å bytte en lyspære kan være en formidabel oppgave. Kirkens orientering er fra sør mot nord, altså med koret i nordlig retning. Ifølge Kirkesøk har kirken 900 sitteplasser, men tallet 700 nevnes også i enkelte sammenhenger.
Interiør og inventar
Kirkerommet er altså vifteformet, og korområdet er som et stort podium. Det står et krusifiks på alteret (utformet av Gunnar S. Gundersen), men det store blikkfanget er fondveggen med glassmaleriene (også av Gundersen). Disse er skildret på denne nettsiden.
Prekestolen står inntil østveggen, mens døpefonten står inne på korpodiet. Den har form av en emaljert sølvskål som hviler på et kobberrør som er fastmontert i gulvet. På orgelgalleriet i sør står et Jørgensen-orgel fra da kirken var ny. Kirken har et elektronisk klokkespill.
Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken. Kirkelandet gravsted er et stykke mot nordvest.
Kilder og videre lesning:
- Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 140–147
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 281 og 44
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Hildegard Meese: Alterutsmykkingene i Kirkelandet kirke og Kvernes sine to kirker
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal
- Kristiansund kommune
- Gjenreisingsbyen Kristiansund (arkivside)