Kvernes stavkirke

Kvernes stavkirke

Bakgrunn
Stavkirkene på Kvernes og Rødven skiller seg ut fra de andre gjenværende stavkirkene ved at de støttes opp med skorder, og de to regnes sammen med Grip-kirken å være av Møre-typen. Kvernes var fra gammelt av hovedsogn i et prestegjeld som omfattet hele Averøya og mer til. Sognet («Qvennes») er omtalt rundt 1400 og kirken («Quernes») i 1432. Kirken står på prestegårdens grunn (gnr. 22).

Kirkebygg
Kirken — en langkirke — regnes gjerne for å være fra 1300-tallet, og det er skipet som er den opprinnelige delen. I 1633 ble det stavbygde koret fjernet, og i vest ble det oppført et dåpsventerom med (for en stor del) materialer fra det gamle koret. I øst fikk kirken et nytt, laftet kor i samme bredde som skipet. Et laftet sakristi på nordsiden skal være fra før 1689. Skipet og koret har små våpenhus i sør; korets skal være oppført i 1661–63. Takrytteren ble fornyet i 1648 og 1810. Vinduene er et stykke opp på veggene, men ingen av vindusåpningene er opprinnelige. Kirken har liggende panel utvendig, slik at det strengt tatt ikke er mye som minner om stavkirke.

Interiør og inventar
Stavene er derimot godt synlig inne i kirkerommet, som ellers bærer preg av 1600-tallet. Det fremstår som langstrakt og lavloftet. Vegger og tak er for en stor del dekket av dekormaling i form av akantusranker. Nordveggen har spor etter et galleri fra 1767 som ble fjernet på slutten av 1800-tallet. I østkant av skipet er et tydelig markert korskille med spiler og med to løver som holder Kristian VIs monogram. Krusifikset over koråpningen er fra 1600-tallet.

Den sentrale delen av altertavlen er rester av et triptykon fra 1400-tallet. I venstre del ser vi Anna (Marias mor) med Maria og Jesusbarnet. I høyre del er Maria og Jesusbarnet. Dette er satt inn i en altertavle datert 1695 som skal være utført av Luchas Nielsen Gram. Maria med mor og sønn er flankert av figurer av Moses og den oppstandne Kristus. Over mariafigurene er et litt mindre maleri av Jesus i vinpressen, jf. Jes. 63, 3. På korets nordvegg henger en minnetavle fra 1671 over sogneprest Anders Eriksen og familie. Den minner om en altertavle og blir iblant tatt for å være det av besøkende.

På skipets nordvegg henger en minnetavle om utbedringsarbeidene i 1633. Den barokke prekestolen skal være fra rundt 1600. Den står i skipets sørøsthjørne og har oppgang fra koret. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet fra 1700-tallet. De lukkede kirkebenkene har utskjæringer på vangene og på enkelte av dørene, men er umalt. Bak i kirkerommet er et pulpitur med Kristian VIIs monogram og årestallet 1767.

Kirken i dag
Stavkirken gikk ut av bruk som sognekirke da dagens kirke stod klar sør for stavkirken i 1893. Stavkirken er eid av Fortidsminneforeningen og er åpen for turister om sommeren. Det er ikke kirkegård umiddelbart inntil kirkene, men rundt 500 meter mot sørvest. Prestegården ligger nordøst for kirkene.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden