Bakgrunn
Før Stranda (med Stordal) ble utskilt som eget prestegjeld i januar 1759, lå det under det store Ørskog prestegjeld, som dekket hele det østre Sunnmøre (tilsvarende dagens Austre Sunnmøre prosti). Stranda har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet (Sløgstad, som kommunesenteret gjerne kalles) er omtalt i Aslak Bolts jordbok (1432), og det antas at det dreide seg om en stavkirke. I alle fall beskrives en korsformet stavkirke ved en befaring i 1722, uten at man vet med sikkerhet om det var samme kirke. Den ble solgt på den store auksjonen året etter. Kjøperne var bøndene i bygda, som inngikk et spleiselag og reparerte kirken etterpå. Den 8. januar 1731 ble imidlertid kirken tatt av en flodbølge ved Skafjellulykken. Etter dette ble en ny korskirke oppført 150 meter lenger fra fjorden. Så førte økning i folketallet til at denne kirken ble i minste laget, og vel hundre år senere fikk kirken avløsning.
Kirkebygg
Stranda kirke er en laftet åttekantkirke som ble oppført under byggmester Knut S. Øye og vigslet den 30. september 1838. Kirkestedet er igjen på Sløgstad. Åttekantdelen utgjør skipet og har en takrytter midt på. Koret er i en bortimot kvadratisk del på østsiden og våpenhuset i en tilsvarende på vestsiden. Koret ble utvidet i 1927, og samtidig kom det til sakristi i korets østre forlengelse.
Interiør
Innvendig strekker orgelgalleriet seg over halvparten av åttekantdelens vegglengde, og det er glassmalerier i korvinduene og skråvinduene nærmest koret. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og fyller opp hele den bredeste av de østre bygningsdelene. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Korveggene ble utsmykket med malerier av Jonas Peson i 1940-årene. De viser episoder fra Jesu liv.
Inventar
Altertavlen er overført fra tidligere kirker. Det ser ut til å dreie seg om et alterskap (visstnok laget av en tysk håndverker på 14–1500-tallet, skjønt oppfatningene om dette varierer) som er utvidet med predella og toppstykke. På sistnevnte ses kongemonogrammet for Kristian Kvart fra rundt 1640. I midtdelen av skapet er et tablå med tre relieffigurer. Figuren i midten er Maria med barnet, og til venstre ser vi Laurentius (Lavrans, Lars) med grillristen og til høyre Andreas med korset. Rundt dette er en tegneserieaktig fremstilling av Laurentius’ martyrium. I tillegg til de fire bildene som vender mot menigheten når skapet er åpent, er det bilder på den andre siden, altså åtte til sammen.
Også prekestolen (fra 1648) er overført. En lokal legende vil ha det til at stolen ble funnet flytende på fjorden etter tsunamien i 1731. Stolen har rike utskjæringer av seks apostler med attributter samt kvinnefigurer (av ukjent betydning) på hjørnene og ellers englehoder. Stolen har åttekantet grunnform, og den har en himling med utskårne englehoder. Stolen har vært stilmessig sammenlignet med en altertavle fra Ørskog kirke som nå er i Bergens Museum.
Døpefonten er fra 1859 og har et fat fra 1860. I tillegg finnes en kopi av et gammelt vievannkar som ble brukt som døpefont fra 1938 til 1960. Orgelet er bygget av Vestre orgelfabrikk i 1962, og de to kirkeklokkene er fra 1721 og 1947 (sistnevnte fra Olsen Nauen). Kirken har ellers blant annet noe gammelt kirkesølv.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. På den står en minnebauta over salmedikteren Nils O. Sve. Gårdsdriften ved prestegården Sløgstad ble avviklet i 1935, og den tidligere prestegårdsjorden utgjør nå stort sett sentrumseiendommer.
Kilder og videre lesning:
- Ivar Berge og Kaare Bakke: Stranda kyrkje 150 år (Stranda sokneråd, 1988)
- Jørgen Gjerding: Kyrkjene i Stranda 1000–1938 (Ålesund, 1938)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 300
- Kirkesøk
- Kulturnett Møre og Romsdal
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (Riksantivkaren, 2015), s. 50–53
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal