Bakgrunn
Mange kjenner Valldal som dalføret på baksiden av Trollstigen — når man kommer fra Romsdalen, altså. Nede ved sjøen ligger tettstedet Sylte, som var kommunesentrum i Norddal og fra 2020 er det i Fjord kommune. Norddal var sammen med Stranda og Stordal en del av Ørskog prestegjeld før Stranda prestegjeld ble utskilt i 1759. Allerede før dette var det kapellanier i Dale, Sunnylven, Geiranger og Døving. Sistnevnte kapell lå noen få kilometer oppstrøms fra Sylte, og i 1812 ble det flyttet ned til Sylte. Sunnylven og Geiranger ble fradelt som prestegjeld i 1861.
Døving er altså det gamle kirkestedet i Valldal, trolig fra middelalderen, men det skal også ha stått en kirke på Syltebøen i Sylte i katolsk tid og til utpå 1600-tallet. Det skal dessuten ha vært prestegård på stedet til 1694. I februar 1679 gikk det mange snøras på Sunnmøre, og Sylte var spesielt hardt utsatt. Undertegnede er ikke helt sikker på om det i alle tilfeller er kjent hvilke gamle henvisninger som gjelder Døving, og hvilke som viser til selve Sylte. Den som vil finne ut av dette, kan prøve å nøste opp trådene fra Wikipedia-artikkelen om Sylte kirke og Døving kapell.
Uansett: På 1860-tallet ble det flyttede kapellet revet og ny Sylte kirke oppført. Æren for å ha tegnet kirken går gjerne til Nils Andersen Liaaen, og Jacob Wilhelm Nordan skal ha korrigert tegningene. Byggmester var Gjert Lien fra Nordfjordeid, som oppførte en rekke kirker i Nordfjord og på Sunnmøre. Kirken ble innviet den 5. november 1863.
Kirkebygg
Sylte kirke er en laftet langkirke med utvendig panel. Kirken har tårn eller takrytter ved våpenhuset i vest, og korpartiet i øst er smalere, lavere og kortere og har et mindre sakristiparti i forlengelsen. Kirken hadde opprinnelig 600 sitteplasser, men i dag opererer Kirkesøk med 350. Kirken ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1950-årene, og den ble restaurert i 2000. Stilen er empire.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og galleriet går også til midtveis på langsidene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. På hver side av koråpningen er en rundbue, og adkomsten til prekestolen går gjennom den søndre (til høyre) .
Kirken har fire vinduer med glassmalerier fra 1955–60. De viser hhv. Maria og Jesusbarnet, Jesu dåp, Jesus på korset og Jesu oppstandelse. Alterbildet ble malt av Peder Cappelen Thurmann i 1879-82 og har et Getsemane-motiv i kopi etter Gustave Doré–bilde. (Tavlen ble restaurert i 2000.) Prekestolen (utpreget empire) er på alder med kirken, mens døpefonten er fra arbeidene i 1950-årene, utført av Johan Løvoll og Karl Lingås. Fonten fra 1863 oppbevares imidlertid også, ifølge kirkeleksikonet.
Orgelet skal være et Vestre-orgel fra 1973, mens kirkeklokken er støpt av John Warner & Sons i London. Undersøkt litteratur sier ingenting om materiale. I kirken er det utstilt en steinhelle som ble brukt som alterplate i Døving-kapellet.
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som etter formen å dømme har blitt utvidet mot nord. I tidligere Norddal kommune er det ett sogn for de to kirkene. Menighetsbladet kan leses på menighetens nettsted.
Kilder og videre lesning:
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 302
- Kulturnett Møre og Romsdal
- Kirkesøk
- Norddal sogn
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal