Tingvoll kirke

Bakgrunn
Tingvoll kirke var i sin tid fylkeskirke for Nordmørsfylket, som da også omfattet deler av vår tids Trøndelag. Navnet Tingvoll vitner om at tingstedet var her. Vi har altså å gjøre med en av våre viktigste middelalderkirker. Den er også blant de best bevarte. Eldste kjente omtale er som «Þingualla kirkiu» i 1357.

Kirkebygg
Tingvoll kirke er en langkirke i stein som ble oppført på siste halvdel av 1100-tallet. Skipet måler 22  m  x  13,5  m og koret 10  m  x  10  m. Det er takrytter på skipets møne, men ikke helt på midten. Koret er rett avsluttet og har et sakristi i tre (fra 1929) på sørsiden. Det står et våpenhus av tre på sørsiden av skipet, som har portaler i nord, vest og sør. Koret har sørportal mot sakristiet. Kirken har en blanding av romanske og gotiske stilelementer. Et uvanlig trekk er vindusåpninger i tre etasjer i korets østgavl samt en steinbalkong høyt oppe på veggen. Veggene har i utgangspunktet kalkpuss, men denne er fjernet på skipets vestvegg og sørvegg. I 2016 skjedde en skandale ved restaurering av nordmuren, der det ble brukt uegnet slipeverktøy som ødela kvaderstein i varierende grad. Saken endte i retten, og selskapet som utførte arbeidet, ble dømt til å betale erstatning.

Interiør og inventar
Det mest uvanlige med kirkens indre er nok gangene i veggene. Veggene er tykke, og det går ganger i dem rundt hele kirken på nivå med vinduene (og gjennom dem). Det sies at de ble brukt av prestene på store kirkelige festdager, da det skulle synges og leses fra flere steder i kirken. Det høyreiste kirkerommet har åpne takstoler og en svært høy korbue. Det siste henger sammen med at kirken hadde lektorium (på høyde med gangene). Nedre halvdel av korbuen skal i sin tid ha vært stengt med en mur med dør mellom koret og skipet. På hver side av koråpningen er en søyle med menneskeformet kapitel. Det er karakteristisk nok en mannsfigur på sørsiden og kvinnefigur på nordsiden, tilsvarende fordelingen av sitteplasser i kirken. I skipet er det gallerier i vest (fra 1600-tallet) og nord (fra 1929). Inne i våpenhuset er det rankemalerier på veggen.

Den barokke altertavlen ved korets østvegg er fra 1660. Den antas å være skåret av Ole Bildsnider. Bildene i midtfeltene viser nattverden, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten, og øverst ses den triumferende Kristus. Blant mange utskårne figurer elelrs ser vi Moses (med lovtavler), Johannes Døperen (med lam), Fides (med kors) og Spes (med anker). Tavlen ble finansiert og gitt til kirken av presten Hans Nilsen Tausan, og det finnes også et epitafium over ham, datert 1661 og utført av samme treskjærer. Epitafiet minnen igrunnen sterkt om en altertavle, skjønt motivene i midtfeltet avviker noe. Ellers av epitafiet blant annet figurer av Adam og Eva samt — igjen — Fides og Spes.

Prekestolen i renessanse er fra 1632 og har himling. Den har senere fått påsatt en rekke utskårne figurer. Et pulpitur som går under betegnelsen «Kongestolen», er datert 1662 og bærer Kristian Vs monogram.

Kirkeklokkene er fra 1705 og 1848, støpt ved Fabriken ved Nidelven. Et Torkildsen-orgel fra 1929 ble i 1978 avløst av et 19 stemmers orgel fra Paul Ott.

Den som bruker litt tid til å observere kirken utvendig eller innvendig, vil oppdage langt flere detaljer enn dem som er skildret her. Mye av dette er omtalt i litteraturen. Dette gjelder også kirkens reparasjonshistorie.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt sør på kirkegården, ikke mange titalls meter fra Tingvollvågen. Prestegården ligger sørøst for kirken. Mellom prestegården og kirkegården er et murportal.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden