Bakgrunn
Voll sogn (i Måndalen i Rauma kommune) utgjorde sammen med Eid et eget prestegjeld fra 1862 til 1970. Før og etter dette har sognet tilhørt Grytten prestegjeld. I våre dager er prestegjeldene i prinsippet utfaset, og sognet er organisert under Rauma kirkelige fellesråd, som dekker det tidligere prestegjeldet.
Voll har hatt kirke siden middelalderen, og den er omtalt (som «Walla kirkio») i Aslak Bolts jordebok. Det ble oppført ny kirke på dagens kirkested i 1674. Den ble revet da dagens kirke ble oppført, og interiøret ble for en stor del spredt på bygda. Altertavlen (skåret av Jakob Sørensen Giskegaard i 1780) er imidlertid å finne i Bergens museum, og det finnes saker på Romsdalsmuseet og i dagens kirke.
Kirkebygg
Dagens Voll kirke ble tegnet av Gabriel Smith og oppført i 1893–96. Det er en laftet korskirke med 290 sitteplasser. Orienteringen er fra sørvest til nordøst. Det er tårn og våpenhus ved inngangen i sørvest, skipet er som vanlig rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av polygonale sakristier. Det er et trappehus (formodentlig) på hver side av tårnet. Kirken ble restaurert i 1964.
Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen. Søylerader gir kirken nesten et treskipet preg, og rommet framviser sin tids typiske nygotikk / sveitserstil. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.
Altertavlen er på alder med kirken og har et Getsemane-bilde som sies å være laget etter en skisse av Even Ulving. Også prekestolen (til høyre i koråpningen) og døpefonten er på alder med kirken.
Orgelet er opprinnelig fra 1840, da det ble brukt i Mandal kirke. Det er bygget av Peter Adolph Albrechtsen og ble restaurert til hundreårsjubileet, og det sies flere steder å være det eldste spillbare kirkeorgelet i landet. Det finnes et opptak med det.
Kirkeklokken fra 1833 ble ifølge Lokalhistoriewiki overført til dagens kirke. Den skal ha blitt sendt til omstøping i 1933. Kirkeleksikonet daterer imidlertid dagens klokke til 1925.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står lengst sørøst på kirkegården, inntil fylkesvei 171. Nordvest for kirken er et servicebygg. På sørsiden av kirken er et krigsminnesmerke over en som døde i kamphandlinger på Dombås i aprildagene 1940.
Kilder og videre lesning:
- Kulturnett Møre og Romsdal
- John Ove Thaule, Ingar Ubostad og Bjørn J. Pedersen: «Kyrkjene våre», i Ei bok om Rauma (Rauma kommune, 1990), s. 207
- Rauma kirkelige fellesråd
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 287
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Lokalhistoriewiki
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal
- Aage Wold: Voll kyrkje 1896–1996 (1996)