Fåberg stavkirke

Før dagens Fåberg kirke ble oppført på første halvdel av 1700-tallet, stod det en stavkirke på stedet, og det hadde det gjort siden middelalderen. Muligens ble den oppført på siste halvdel av 1100-tallet, for i våpenhuset er en gravhelle datert 1202, da presten Paul Haakonsen (eller «Paulus Haqini») døde. Kirkestedet er på gnr. 162, Fåberg prestegård. Jan Brendalsmo (se litteratur) mener, blant annet på grunnlag av den lave landskylden, at det er trolig at prestegården i sin tid ble utskilt fra en større gård. Fåberg historielag mener Haakonsen må ha vært en av de første prestene og holder det for sannsynlig at prestegården var relativt ny på begynnelsen av 1200-tallet. Jens Nilssøn omtaler i forbindelse med sin visitasreise (ca. 1576?) Fåberg som hovedkirke med Bleken og Lillehammer som annekser.

Det fremgår av regnskaper fra slutten av 1600-tallet at stavkirken var treskipet, altså med hevet midtrom, og hadde apsidalt avsluttet kor. Kirken skal visstnok ha blitt ombygget av Werner Olsen rundt 1630. Det kan bety at kirken ble utvidet til korskirke da. En bok om Fåberg kirke er litt forsiktigere i formuleringen, men fastslår at det i alle fall må ha skjedd før 1675. Kirken skal ha fått nytt tårn (eller takrytter) i 1633. Det kan se ut til at klokkene hang i en egen støpul. Det rapporteres om reparasjoner frem til 1692. Ved kirkeauksjonen i 1723 kjøpte menigheten selv kirken fra kongen. Da var det allerede diskusjoner i gang om nybygging — og om plassering av en ny kirke. Det endte med at den ble oppført på samme sted, og dagens Fåberg kirke ble vigslet den 23. februar 1727.

Gjenstander fra stavkirken
Enkelte gjenstander fra stavkirken er å finne i dagens kirke. Det gjelder ikke minst døpefonten i kleberstein fra 1100-tallet (med et fat fra 1600-tallet) samt nevnte gravhelle. Innskriften på gravhellen er tolket i kirkens jubileumsbok, og på et skilt ved siden av steinen er den oversatt som følger: «Her hviler Paal Haakonsson, en gang denne kirkes prest, hvis sjel er i Abrahams skjød, 1204.» (I andre sammenhenger opereres med årstallet 1202.) Haakonsson er den første presten vi kjenner til i Fåberg, men ikke nødvendigvis kirkens aller første prest. En av kirkeklokkene skal være fra 1100-tallet. Kirkeleksikonet sier rett og slett 1100, men det er muligens å ta for hardt i.

I middelalderutstillingen på Historisk museum i Oslo finner vi en rikt utskåret portal som er utstilt uten toppstykket, men som dessuten har et dørblad med forseggjorte låsbeslag fra 1200- eller 1300-tallet. Dessuten finner vi fra 2020 plankene fra en annen portal — inkludert toppstykket — i utstillingen «Impulser» på Maihaugen, på utlån fra Oldsaksamlingen. Portalene regnes til Sogn-Valdres-gruppen. En påstand hos Lorentz Dietrichson om en tredje bevart portal fra Fåberg medfører ifølge Roar Hauglid ikke riktighet. Vel er det seks deler, men to av disse er toppstykker. I jubileumsboken om Fåberg kirke står det forresten: «Av det som hørte til den gamle kirken, ble også hoveddøren brukt. Den ble fortsatt hoveddør ved inngangen i vest.» Skal vi tolke det som at en av portalene (kanskje den som er utstilt i Oslo) var i bruk i kirken en stund før den ble sendt på museum, eller var det blitt satt inn en nyere dør som hoveddør i stavkirken ved en av oppussingene?

Av det som antas å ha vært et mariaskap fra ca. 1250, er bare en skapdør igjen — nå på Historisk museum i Oslo. På denne er malt et bilde av sankt Peter på rød bakgrunn, og det antydes i et hefte om middelalderutstillingen at kunstneren kan ha fått sin utdannelse fra Sør-England og hatt verksted på Hamar. Det er relativt nærliggende å anta at skapets andre dør kan ha hatt et bilde av Paulus. Et røkelseskar fra ca. 1200 (avbildet her) er bevart fra stavkirken. Undertegnede har ikke sett dette ved selvsyn, men vil gjette på at det er i Oldsaksamlingen.

Et krusifiks fra 1200-tallet som går for å være inspirert av Mosvik-krusifikset, er på Maihaugen. Dette skal ha hengt over korbuen i stavkirken. Også på Maihaugen, nærmere bestemt i Garmo stavkirke, er en fattigblokk som ble gitt til kirken i 1668. Det skal også finnes en dør fra en lukket kirkebenk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden