Fiskerkapellet skal være eneste bevarte laftede kirkebygg fra middelalderen i Norge. Det stod opprinnelig ved Øyra i Fåberg, nær Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Der ble det vigslet av Hamars biskop Gunnar den 18. september 1459, dagen etter den hellige Lambertus’ dag. Kapellet var viet til jomfru Maria og Hellig-Olav.
Etter reformasjonen ble kapellet flyttet til Fåberg prestegård. I løpet av sin tid på prestegården skal det ha vært brukt som stabbur, noe merker i veggen vitner om.
I 1896 eller 1897 ble kapellet kjøpt opp av Anders Sandvig. I første omgang var det en del av hans private samling, for så i 1903–04 å flyttes til Maihaugen. Der stod det et par forskjellige steder (se f.eks. dette Wilse-bildet fra 1928) før det i 1937 ble flyttet til sørsiden av Breisjøen, der det fortsatt står. På bilder fra før flyttingen ses også en liten takrytter som nå er fjernet.
Foruten svalgangen ved inngangen består kapellet av ett enkelt rektangulært rom. Det er enkelt innredet med et middelaldersk steinalter hvis alterplate har vært brukt i en tidligere inkarnasjon av Lillehammer kirke. På veggen over alteret henger et krusifiks, og det er det skåret inn tolv innvielseskors på veggene (tre på hver av de fire veggene). Det finnes også en innskrift på latin som forteller om kapellets opphav. Ellers finnes en enslig benk, idet det forventes at menigheten står, slik den gjør når det en sjelden gang feires katolsk messe på gammelt vis i det lille kapellet.
Kilder og videre lesning:
- Anders Ole Hauglid: Maihaugen. Veileder til De Sandvigske Samlinger (Cappelen: Oslo, 1989; ISBN 82-02-11662-7), s. 44
- Maihaugen. Nøkkelen til Friluftsmuseet (Maihaugen: Lillehammer, 2005)
- Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen (Riksantikvarens rapporter 16, Øvre Ervik: Alvheim & Eide, 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 69–71
- Wikipedia