Bakgrunn
Tettstedet Raufoss, som nå er kommunesentrum i Vestre Toten, vokste seg stort fra midten av 1800-tallet av, først med Rødfos Tændstikfabrik, senere med Rødfos Patronfabrik, som etterhvert ble til Raufoss Ammunisjonsfabrikk for så å bli delt i én våpendel og én del for produksjon av bildeler. Kirkegård ble innviet i bakken vest for den gamle nedlagte ljåsmia den 5. februar 1897. Et års tid senere ble det oppført et lite gravkapell, like bak der kirken nå ligger. Det var på 6 x 8 meter og hadde et 12 meter høyt tårn. Det hadde ingen sitteplasser, og det sies at det så vidt var plass til at kisten og de nærmeste pårørende kunne være innendørs. Dørene stod åpne under begravelsene, og andre måtte stå utenfor. Det var neppe særlig behagelig om vinteren.
Da Aas kirke ble truffet av lynet og brant i 1915, ble det reist krav om egen kirke i Raufoss-området. Tidene var imidlertid vanskelige, og først i 1930 ble det nedsatt en kirkekomité. Kirken ble tegnet av Henry Bucher og godkjent av departementet i 1932. (Bucher tegnet for øvrig også Aas kirke og Kapp kirke, sistnevnte innviet samme år som Raufoss kirke.) Det tok imidlertid fire år til før kommunens finansieringsplan ble godkjent. Ansvarlig for byggingen var murmester Ingvar Dybdahl (som hadde med seg sønner og sønnesønner), grunnstein ble nedlagt den 16. oktober 1937, og kirken ble innviet den 11. juni 1939 av biskop Henrik Hille. Det gamle gravkapellet ble revet, og kommunen overtok driften av kirkegården.
Kirkebygg
Raufoss kirke er en langkirke i stein med ca. 450 sitteplasser. Orienteringen er omtrent fra nord til sør. Hovedinngangen er altså i nord og koret i sør. Domenico Erdmann var konsulent for utsmykningen og fargesettingen. Han laget utkast til glassmaleriet i korvinduet, dekorasjonen i korbuen og krusifiksgruppen på altertavlen.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det har tønnehvelv, og dermed er koråpningen rundbuet. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Arkitekten, Henry Bucher, tegnet også altertavlen og prekestolen. Altertavlen ble utført av Olav Rudi og krusifiksgruppen av Anthon Røvik. Tavlen fremstiller den korsfestede Kristus flankert av Maria og Johannes. Prekestolen ble laget på snekkerverkstedet ved Raufoss Ammunisjonsfabrikk. Døpefonten, av Enevold Thømt, har en åttekantet kum på en sokkel (fot) og er fra 1927.
Annet inventar har kommet til etterhvert, ofte finansiert med gaver. Den store lysekronen er fra 1955 og to mindre fra 1972. Fire gyldenlærstoler i koret ble anskaffet i 1963. Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble installert til 40-årsjubileet i 1979. Det er siden ombygget og omintonert av Brødrene Torkildsen i 2011. Kirketekstiler er ikke minst kommet til på 1970-tallet. I tillegg til Erdmanns glassmaleri i koret er det seks glassmalerier i selve kirkerommet. De er laget av Harald Borg i 1970. De to kirkeklokkene er fra 1916 og 1939.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården, som altså omgir kirken, omfatter ifølge Raufoss menighet 23,5 dekar og har plass til 1637 kistegraver. Den har siden fått avlastning i form av Bakkerud gravlund.
Kilder og videre lesning:
- Raufoss kirke 50 år. Jubileumsskrift 1939–1989
- Raufoss menighet
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 592
- Kirkesøk