Bakgrunn, kirkene på Romundgard
Sel har hatt kirke siden middelalderen, men før dagens kirke ble oppført, var kirkestedet ved Romundgard på Nord-Sel, «strax oven eller norden for bemeldte Romundgaard,» som det heter hos Gerhard Schøning (1775). Om den første kirken vites ikke mye, men den kan vel på generelt grunnlag antas å ha vært en stavkirke. Ny kirke (formodentlig laftet) ble oppført samme sted i 1628. På et møte i etterkant, i 1630, ble regnskapet oppgjort, og begivenheten ble skildret som følger: «Efterdi den forrige kirke var ganske forrådnet og nedefalden, er efter stor fornødenhed en anden kirke igjen opbygget.» Denne kirken var i dårlig forfatning da den ble solgt til bygdefolket i 1723.
I 1624 ble det anlagt smeltehytte for Fredriks Gaves Kaaber-Verk ved elven Ulas bredder på Selsverket, noe som førte til at befolkningstyngdepunktet i bygda flyttet seg sørover. Det ble snart besluttet å bygge en ny kirke på nytt sted, men det skal ha vært lokal uenighet om hvor kirken skulle bygges. Kirkeeierne stod mot det lokale kobberverkets ledelse. Bygdefolket kjørte tømmer til der de ville ha kirken, den ble laftet og fikk tak. Så ble den bare stående der. Til tross for enkelte fornyelser er det en utpreget 1700-tallskirke, oppført i 1742 og visstnok tatt i bruk før den var helt ferdig. Nøkkelen til kirkedøren bærer årstallet 1743. Sel var på 1700-tallet anneks til Vågå, men ble i 1910 hovedkirke i eget prestegjeld.
Dagens kirkebygg
Sel kirke er en laftet korskirke med 250 plasser. Byggmestre skal ha vært husmennene Knut Syversen Moen og Jo Hansen Moen. Oddbjørn Sørmoen («Kirker i Norge») forteller at kirken kan betraktes som en kombinasjon av moduler på ti ganger ti alen; dette gjelder de fire korsarmene og krysset over midten. Orienteringen er fra sørvest til nordøst, og kirken har vedheng (sakristi og våpenhus) på hver av korsarmene. Den fikk utvendig panel i 1870. Kirken ble restaurert i 1915–20 og i 1980.
Interiør og inventar
Innvendig er laftetømmeret synlig og umalt. Det er kor i østre (eller nordøstre) korsarm og orgelgalleri i vest (eller sørvest).
Altertavlen fra Romundgard-kirken (skåret av Johannes Skraastad) ble med over til Selsverket og ble brukt i kirken inntil en ny altertavle ble skåret av Eistein Guttormsson Kjørrn, som også laget kongemonogrammet på korskillet. Kjørrn skal ha lært mye av den mer berømte Jakob Klukstad, som hadde skåret altertavlen til Heidal kirke (den som brant i 1933) under et opphold på Kjørrn. Tavlen i Sel var ferdig i 1783 og regnes som Kjørrns hovedverk. Han har ellers bl.a. arbeidet i Kvikne i Nord-Fron, Svatsum (nå i Aulstad), Hegge, Follebu og Vågå. Skraastad-tavlen ble lagt på loftet etter at kirken fikk ny tavle, men ble senere restaurert og tatt i bruk i Nord-Sel kirke, der den fortsatt er å finne.
Prekestolen er overført fra Romundgard-kirken og ser ut til å være skåret av en lokal treskjærer, eller som Schøning sier: «Prædikke-Stolen er, udenpaa, ziiret med druchbrokket smukt udarbeidet Løv-Værk, der er giort af en Bonde.»
Døpefonten i kleberstein er etter alt å dømme fra middelalderen og altså overført fra de tidligere kirkene. Overført er også et røkelseskar samt en rekke malerier med bibelske motiver, trolig malt etter gamle stikk, flere muligens av vågåpresten Henning Munch. Ifølge jubileumsboken er ikke nevnt i arkivene at en kirkeklokke, men det anses som sannsynlig, og kirkeleksikonet daterer dene til 1647 og sier den er støpt ved kobberverket. Kirken skal dessuten ha fått en ny klokke i 1752 som ikke er nevnt i kirkeleksikonet. Dette omtaler en klokke fra 1819 som skal ha blitt omstøpt i 1916. Orgelet er fra 1980 og ble bygget av Bruno Christensen.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som har en rekke gamle gravminner, hvoran enkelte er bevart under takoverbygg. Kirkegården er omgitt av et særeget gjerde av tømmer og skiferheller. På parkeringsplassen vest for kirken står et krigsminnesmerke. Vest for plassen er en kirkestue og en barnehage. Prestegården Botten er like vest for dette igjen.
Ellers er det ikke så mange kilomenter til Nord-Sel kirke og til stavkirkerekonstruksjonen ved Jørundgard Middelaldersenter (kopi av den som ble bygget til Kristian Lavransdatter-filmen).
Sel kirke ble forsøkt påtent natt til 20. februar 2020.
Kilder og videre lesning:
- Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 48–51 og 31
- Finn Ekre: Sel kyrkje 250 år 1742–1992 (Sel sokneråd, 1992)
- Kunsthistorie.com
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 605
- Kirkesøk
- Jon Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 45
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Oppland