Sør-Fron kirke

Sør-Fron kirke

Bakgrunn
Etter at kirkene i Gudbrandsdalen kom over i privat eie i 1723, var det hektisk byggevirksomhet. Den gamle hovedkirken i Fron prestegjeld, den såkalte Listadkirken, begynte å skrante og lå dessuten på uegnet grunn. Det ble derfor besluttet å bygge ny hovedkirke på et nytt sted, men dette tok en god stund. Søknader ble innvilget på 1770-tallet, tomt ble klargjort på begynnelsen av 1780-tallet, og bygging kom i gang i 1786. Veggene ble reist på to år, og vi finner årstallet 1787 over inngangen. Året etter ble takkonstruksjonen reist, og året 1788 står på vindfløyen på spiret. Så i 1789 kom Storofsen, den verste flommen i Gudbrandsdalens historie, med jordskred og ødeleggelser. Hus og dyrket mark måtte settes i stand igjen og kirkebygging utsettes. Kirken ble innviet den 28. mars 1792. Den ligger på Hundorp, ved det som ved byggingen het Kongsveien og var hovedvei gjennom dalen, men som nå kalles Gammelvegen.

Kirkebygg
Sør-Fron kirke er en åttekantet steinkirke i Louis XVI-stil. Det er en prektig kirke som iblant omtales som Gudbrandsdalsdomen. Bredden er noe større enn lengden, og kirken har 750 plasser. Det er gallerier rundt hele kirkerommet, men passasjen hindres av orgelet og prekestolsalteret. Den innvendige malingen, med kombinasjonen av lysegrå og blå samt en god del marmorering, er fra 1860, og ved restaureringer i 1950-årene ble fargebruken i kirken gjennom tidene kartlagt.

Inventar
Av inventaret er prekestolen (laget av Lars Jensen Borg i 1703) overtatt fra Listadkirken. (Andre gjenstander derfra finnes forskjellige steder, f.eks. er en altertavle fra 1676 i Folldal kirke og et krusifiks i Universitetets oldsaksamling.) Noe som er ganske spesielt her, er at prekestolen er over alteret (med inngang fra galleriet), og prekestol, alter og døpefont befinner alle seg i kirkens midtakse. I 1911 kom det til en ny prekestol i tillegg til den gamle — for prester med høydeskrekk? Denne ble så fjernet på 50-tallet og erstattet med en flyttbar lesepult.

Alterbildet er malt av Frederik Petersen (sønn av Peter Kastrud) i 1797. Maleriet viser korsfestelsen på Golgata, og persongalleriet ellers er beskrevet i Joh 19, 25: «Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena.» I bakgrunnen står et par romerske soldater. Motivet er brukt en rekke ganger av Petersen og andre og antas å være gjort etter et kobberstikk.

Klebersteinsdøpefonten i Listadkirken var ansett for å være for gammeldags, og det ble laget ny døpefont til kirken. Denne skal etter tradisjonen være laget av Kristen Listad, skjønt dette gjelder muligens underdelen, dvs. ben og fot. Den øvre delen med kummen ble nemlig byttet ut i 1915. Den var oval og litt mindre enn den nåværende, runde. Listad har også laget kongemonogrammet (til Kristian VII), som står på en bjelke høyt oppe i kirkerommet.

Orgelet er fra Marcussen & søn fra 1992. Prospektet er fra 1930. Av de tre kirkeklokkene er to overført fra den tidligere kirken: en liten middelalderklokke og en klokke støpt i 1703. Den største klokken er støpt i 1847 av Knud Andreas Sundt.

Av utsmykning ellers kan nevnes at Guds navn forekommer i forskjellige former forskjellige steder på eller i kirken. Over hovedportalen står det skrevet som IEHOVA (og under det står kongemonogrammet til Kristian VII). På en list som øvre avslutning på alterveggen står det Jahve med hebraiske tegn.

Kirkegård og omgivelser
I kirkegården er det oppstilt en rekke gamle gravsteiner langs kirkegårdsmuren, og for øvrig er det en rekke gamle gravhauger fra førkristen tid i Hundorp-området, hvorav én har fått en minnestein over Olav den hellige. Prestegården ligger i skråningen over kirken, og prestegårdsseteren Kantliseter er fredet.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Kåre Hosar og Arne Fauske: Sør-Fron kyrkje (Sør-Fron Sokneråd, 1992)
  • Wikipedia
  • Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 84–91
  • Kunsthistorie.com
  • Kirkesøk
  • Roar Hauglid: Akantus II (Riksantikvariatet / Mittet & Co, 1950), første halvbind, s. 33ff (om Lars Borgs inventar)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden