Strand kirke

Strand kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Strand kirke (tidligere Svenes kirke) er den første kirken man kommer til når man kjører ut av Fagernes i retning Vestre Slidre, men fortsatt i Nord-Aurdal kommune. Det gamle kirkestedet er ved Svenes, nærmere Ulnes, og sognet heter fortsatt Svenes, selv om kirken kalles Strand.

Middelalderkirken på Svenes er første gang nevnt i 1307 og antas ifølge jubileumsboken å være oppført mot slutten av 1200-tallet, muligens som høgendekirke. Noen konkret beskrivelse kjennes ikke, men det antas at det var en stavkirke. Navnet på tre prester i Svenes er kjent på 1300-tallet, og historikeren Anders Frøholm mener at Haganes (sørøst for Svenes) kan ha vært prestegård.

Kirken brant på 1500-tallet, og det latert til at ny kirke ble oppført lenger fra fjorden. Svalganger er nevnt i regnskaper på 1600-tallet, og det antas derfor at den nye kirken også var stavkirke. Etter reformasjonen var Svenes anneks til Aurdal.

Dagens kirkebygg
I 1702 var kirken så råtten at det ble søkt om tillatelse til å bygge ny kirke. Tømmer ble kjørt frem, men det drøyde med tillatelsen. Likevel satte man i gang med byggingen av frykt for at tømmeret skulle bli ødelagt hvis det lå for lenge. Byggetiden er ikke kjent, men kirken ble innviet av biskopen i 1735. Dette er den samme kirken som dagens — eller nesten. Det er altså en laftet korskirke, men uten panel utvendig og innvendig. Kirken hadde tårn ved vestinngangen, istedenfor over krysset som i dag. Den skal ha hatt små vinduer, og noe sakristi kjennes ikke.

Kirken flyttes
Det gamle kirkestedet var i utkanten av sognet, og på midten av 1800-tallet ble tanken om å flytte kirken luftet ved flere anledninger. Vedtaket ble gjort i 1858, og i 1860 ble kirken flyttet med gjeninnvielse den 17. oktober. I den forbindelse var det nødvendig å bytte ut endel av tømmeret, og kirken fikk etterhvert panel utvendig og innvendig. Den fikk også sentraltårn, og i kirkerommet er en kraftig midtsøyle som bærer tårnet. Kirken har kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. I vest er det våpenhus. Kirken har ifølge Kirkesøk 230 sitteplasser. Ifølge NAF Ruteplanlegger er det satt opp en minnestein nær det gamle kirkestedet.

Inventar
Det later til at noe av inventaret ble overtatt fra stavkirken. Kirken fikk imidlertid nytt alterbord i 1851, mens altertavlen ble laget av Olav K. Rudi i 1944. Tavlen viser korsfestelsen, og over bildet finner vi en variant av Jesu siste ord på korset: «Det er fullført» (jf. Joh. 19, 30). Prekestolen i renessansestil er fra 1702. Døpefonten ble laget av Thomas Blix rundt år 1700. Døpefatet er fra 1725, og det finnes alterkalker fra 1700-tallet. Kirkens ene klokke ble støpt i 1894. Orgelet har 12 stemmer og ble laget ved Norsk orgel- og harmoniumfabrikk i 1965. Flere inventargjenstander — også fra stavkirken — er omtalt i jubileumsboken.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. På denne er et bårehus fra 1985, et redskapshus/servicebygg og en liten redskapsbod. Etter etterlatenskaper å dømme beiter det dyr her. Ved inngangen til kirkegården i nord er en portal med overbygg, slik det er vanlig i Valdres. Kirken har underlig nok ikke eget oppslag i «Norges kirker».

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden