Bakgrunn
Tar du toget fra Oslo til Lillehammer, kan du begynne å pakke sakene og ta på deg jakken når det passerer Vingrom kirke (på den andre siden av Mjøsa). Kjører du bil langs E6, kjører du like forbi, men kirken ligger ved en parallellvei, så du kommer ikke helt inntil. Den ligger et lite stykke nord for Vingrom sentrum i Lillehammer kommune.
Kirkebygg
Det dreier seg om en hvitmalt, tømret langkirke: rekatangulært skip med bratt saltak, smalere / kortere / lavere, rett avsluttet kor med takrytter og våpenhus i vest. Arkitekter var Fin Wollebæk og Heinrich Jürgensen, og byggmester var Ole Eriksen Lande, mens malerarbeidet ble utført av Marthius Bjørnstad. Vingrom kapell, som det da var, ble oppført på gården Boruds grunn og innviet den 21. oktober 1908. I 1990 ble kapelldistriktet utskilt fra Fåberg sogn som eget sogn, og samtidig ble Saksumdal kapelldistrikt overført fra Fåberg til Vingrom (for siden å bli eget sogn). Kirken har 270 plasser.
Bygningshistorie
I 1941 ble det innviet bårerom («gravkjeller») under kirken. Det later til at det gikk gradvis ut av bruk etter en tredve års tid. Den mest omfattende oppussingen / restaureringen av kirken etter innvielsen fant sted i 1958-59. Mest påfallende var at det ble bygget nytt orgelgalleri i vestenden av skipet, mens orgelet før hadde holdt til på et galleri over alteret. Dessuten fikk prekestolen ny himling, og prekestol og døpefont ble malt om. Takhimlingen ble senket noe ved samme anledning, og en rekke andre forhold ble utbedret. Arbeidet ble ledet av arkitekt Bjarne Bystad Ellefsen. Elektrisk oppvarming ble installert i 1971.
Inventar
Altertavlen ble skåret av Thor Antonsen Sæther Søre fra Brøttum og gitt av Andreas Pedersen Moe. Den bærer Haakon VIIs kongemonogram og har et bilde malt av Lars Jorde. Det viser Jesus kledd i rød kjortel og henspiller på Matt 11, 28.
Prekestolen (på sørsiden av koret) er på alder med kirken, men himlingen er fra 1959. Også døpefonten er på alder med kirken. Den er åttekantet og kalkformet.
Til innvielsen hadde kirken et orgel fra Peter Ingvald Berntzen i Vardal. Det var et fem stemmers pipeorgel med én manual og pedal, og det ble montert på et galleri rett over koret, men ved flyttingen av orgelgalleriet ble også orgelet flyttet og reparert. Det ble gjeninnviet 6. september 1959. Dette orgelet begynte å tørke ut og få problemer etter installering av elektrisk oppvarming i 1971. Nytt orgel (syv stemmer) ble montert og overlevert i desember 1977 av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, som Berntzen-familiens firma etterhvert utviklet seg til. Det gamle prospektet er beholdt.
Kirkeklokkkene ble støpt ved Olsen Nauen Klokkestøperi og gitt av Kristian P. Riise.
Kirkesølvet var en gave fra Kristine Lundgaard og Sigrid Øhre til innvielsen. (I april 2011 ble det meldt at kirkesølv, deriblant en kanne fra 1908, ble stjålet i et innbrudd.) På korets sørvegg henger et billedteppe av plantefarget garn vevet av Kristine Sigrun Moen, som har gitt det i gave til kirken. Det bærer teksten: «Sæle er dei som syrgjer. Dei skal verta trøysta» (fra Bergprekenen). Gaver til kirken har muliggjort innkjøp av samtidskunst. Således ble det sommeren 2001 kjøpt inn et Mariabilde, en monotypi av Maria med barnet av Borgny Svalastog. I koret står fire utskårne brudestoler med gyllenlær i sete og rygg. De ble laget av Kristian Stuksrud og gitt i gave av en syforening i 1948. Kirken har en rekke kirketekstiler fra Marit Annys Vevstogo i Valdres. Kirkesøk har noen interiørbilder fra kirken.
Kirkegård
Kirkegården var i utgangspunktet på 3 mål. Den er blitt utvidet et par ganger siden til det dobbelte, og parkeringsplassen er blitt utvidet. I 1908 var det et uthus med flere rom til forskjellige formål, men i 1980 ble det oppført et nytt servicebygg.
Arkeologi
I 1993, før OL, ble veiene i området lagt om, og lokal vei parallelt med E6 ble opparbeidet. I den forbindelse ble det påbegynt arkeologiske utgravninger, skjønt det har trukket i langdrag, og de mest sensasjonelle utgravningene ble gjort i 2003–2006. Kort sagt er det avdekket tufter etter et langhus fra 600-tallet og noen såkalte gullgubber. Hvilket bringer oss frem til tidligere kirker og gravplasser i området. Man antar at det i middelalderen stod en kirke ved gården Røine (litt sør for den nåværende kirken), der det også er funnet gravhauger fra tidligere tider.
Kirken feiret hundreårsjubileum i 2008. I den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. I 2011 ble det lagt nytt tak på kirken.
Kilder og videre lesning:
- Inger Elisabeth Fryjordet: Vingrom kirke 1908–2008 (Lokalhistorisk Forlag, 2008)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 602
- Kirkesøk
- Podkast om gullgubbene fra Vingrom
- Visitasprotokoller 2013, s. 3ff.