Akershus slottskirke

Akershus slottskirke

Bakgrunn, kirkebygg
Akershus slott ble anlagt i 1299–1311. Det er mulig det har vært en form for kapell på stedet fra tidlig av, og det sies at det skal ha ligget i Vågehalsen da Håkon V flyttet inn i 1310. Etter en brann i 1527 ble sørfløyen tatt i bruk til kirke, først i vestre del av fløyen, så i hele første etasje, under det vi kaller Kristian IVs sal. Kirken ble ominnredet under Kristian IV frem mot 1630-årene. Videre ble den omfattende restaurert i 1738–41, og det har siden vært flere restaureringer, ikke minst under Holger Sinding-Larsen i 1911–16 og under Arnstein Arneberg frem mot 1956, da kirken fikk dagens utseende. Arneberg fikk blant annet fjernet den grå murpussen, slik at selve teglsteinene kom til syne, noe som var relativt populært på den tiden.

Inventar
Den barokke altertavlen er fra ca. 1750, utført etter tegninger av E.D. Häusser. Maleriet i midtfeltet antas å være utført av Johan Georg Ziesenis og har et pietàmotiv. Bildet er flankert av de allgeoriske figurene Pietas (fromheten) og Fides (troen), og vi finner Kristian VIs valgspråk på soklene. (Kristian VI, som hadde stor betydning for Norges kirkehistoie, kan for øvrig beskues på et maleri i Kristian IVs sal, som er blant de rommene publikum får se på Akershus slott.) Over alterbildet finner vi speil med Kristian VIs og hans dronning Sophie Magdalenes monogrammer, og aller øverst står Guds navn på hebraisk.

Også prekestolen og døpefonten er utført etter Häussers tegninger. På nordveggen finner vi en kongelosje som kom på plass under restaureringen i 1911–16, da gallerier fra 1843 ble fjernet. På kongestolen er et riksvåpen som tidligere stod på prekestolen.

Kirken fikk orgel på vestgalleriet, som siden er revet, i 1843. Det hadde ti stemmer og var bygget av Peter Albrechtsen. Dagens orgel står bakerst i kirkerommet, altså i vest. Det er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet med konsert der Knut Nystedt var organist, den 8. juni 1967, med kong Olav og kronprins Harald til stede. Orgelet bærer Olav Vs monogram og har et prospekt utformet av Olaf Platou. Et kisteorgel fra Ryde & Berg ble innviet i 2013.

I bakre del av kirkerommet er det faste benker med Haakon VIIs monogram på benkevangene på annenhver rad. Lenger frem i rommet er det jærstoler. Tre kirkeklokker henger i Blåtårnet (som vi ser på hovedbildet her). Det kongelige gravkapell ble innredet under kirken i 1949. Her er sarkofagene til dronning Maud, kronprinsesse Märtha, Haakon VII og Olav V. Vis-à-vis er det en minneplakett for Håkon V, som altså lot festningen og slottet bygge. Man antar at det er hans hodeskalle og hodeskallen til hans dronning Eufemia som ble plassert i muren her i 1982 etter opprinnelig å ha blitt begravet ved Mariakirken. Tidligere var det også en minneplakett for Sigurd Jorsalfare, hvis hodeskalle var antatt begravet i veggen der i 1957. Prøver i 2014 har imidlertid motbevist dette, og Sigurds gravminne er fjernet.

Slottskirken, som iblant kalles Garnisonskirken, er Forsvarets hovedkirke. Man må ha tilknytning til forsvaret for å kunne benytte kirken til bryllup eller dåp, men den ser ut til å være åpen for allmennheten ved gudstjenester. Ellers er kirken blant de rommene man får se når man løser billett til Akershus slott.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden