Bakgrunn
Frogner menighet ble utskilt fra Uranienborg med virkning fra 1. januar 1898. Tomt var blitt avsatt allerede i 1894, men etter krakket i 1899 ble det besluttet å plassere kirken tildelt midt i en husrekke i Bygdøy allé istedenfor frittliggende på Gimlehøyden. Arkitekt var Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse i 1902, og kirken ble innviet først den 6. desember 1907. Gimlekomplekset, kvartalet rundt kirken, ble bygget i 1916–25.
Kirkebygg
Stilen kan vel kalles nyromansk, og materialet i de delene som synes mot gaten, er grefsensyenitt og iddefjordsgranitt. (Inne i kirken er det pusset tegl.) Syenitten er de mest finpussede og rødaktige stykkene, brukt særlig i hjørnene og til å markere struktur og dekor, mens granitten er gråere og grovere og er brukt i midtpartiene. Steinblokkene har varierende størrelse, og mye av fasaden “gjøres” ved nettopp kontrastene i farge og steinstruktur. Tårnet er plassert til side for kirkens lengdeakse, og kirken har ifølge Kirkesøk 830 sitteplasser (mot opprinnelig 1920).
Interiør og inventar
Alter, prekestol og døpefont er av kleberstein. I altertavlen var det opprinnelig et sirkelrundt glassmaleri av August Eiebakke som fremstilte den herliggjorte Kristus. Det ble i 1958 erstattet med Per Vigelands glassmaleri med samme motiv. Det er omkranset av klebersteinsrelieffet «Jeg vil give eder hvile» (Matt 11, 28) av Valentin Kielland (1907). Prekestolen og døpefonten ble utformet av arkitekten. Annen kirkekunst fra kirkens tidlige periode er to marmorstatuer av Moses og Paulus skåret av Anders Svor og trestatuetter av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge skåret av Valentin Kielland. Utvendig har Kielland laget relieffet av Guds lam (1905–07) over inngangsdøren samt en kristusstatue i en nisje høyt oppe på fasaden mot Bygdøy allé (1911). Kielland har også laget et krusifiks i bronse og jern med forgylt Kristusskikkelse til alteret, og kirken har et maleri av Christian Skredsvig, «Et digt om døden». Kirken har to klokker fra Olsen & Søn fra 1907.
Det ble gjort en rekke innvendige endringer på 1930-tallet (gjenåpnet 6. oktober 1935) samt etter krigen. Opprinnelig hadde kirkerommet sperretak, men det fikk hvelvet tak ved ombyggingen. Det første orgelet (med 24 stemmer) stod på et sidegalleri nær koret. Først i 1935 fikk kirken orgelgalleri, der J.H. Jørgensen bygget et orgel der det inngikk 33 stemmer fra et kassert orgel fra Domkirken fra 1889. Det ble ytterligere utvidet i 1960. Det står mer om dette på kirkens nettsted, der det også fortelles at et nytt orgel fra britiske Harrison & Harrison ble innviet i februar 2018.
Per Vigeland preget kirken i perioden 1945–68 med glassmalerier i alle vinduer, freskofrise på orgelgalleriet, offerkister, ny alterring og mosaikkdekorasjon. Det meldes at hoveddørene i glass og kobber ble satt i stand i mars 2001. En større rehabilitering var planlagt til jubileet i 2007, men måtte nedskaleres pga. pengemangel. Det ser imidlertid ut til at noe oppussing vil bli foretatt sommeren 2017, da kirken vil være stengt. For øvrig meldes om enkelte vedlikeholdsproblemer også utvendig: Det ene tårnet ble i 2016 sikret med stropper på grunn av løse steiner, og få dager senere ble Kiellands kristusstatue, som var gjennomirret, heist ned fra nisjen over vinduene.
Kapell og andre tilbygg
I 1937–39 ble det bygget et kapell i tilknytning til kirken, tegnet av arkitekt Johan Meyer d.y. Altertavlen er av Dagfin Werenskiold og døpefonten av Trygve Dammen, og kapellet ble innviet av biskop Eivind Berggrav den 21. august 1939.
I 1965–66 ble det oppført en ny kontorfløy (arkitekt: Rolf Tønsager), og disse er nylig utvidet.
Vegg i vegg med kirken ligger en kirkestue, i et tidligere restaurantlokale som menigheten ervervet i 1995. Schafteløkken brukes som menighetshus.
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.
Kilder og videre lesning:
- Kirkens eget nettsted
- M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 30-31
- Oslo byleksikon
- Byen bak slottet: Uranienborg — Majorstuen (Oslo bydelsutvalg 2, 1988), s. 137
- Artemisia.no
- Ole Daniel Brrun (red.): Frogner menighet og bydel gjennom100 år 1898–1998 (Frogner menighetsråd, 1998)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag. 1993), s. 716
- Oslos natursteinkirker
- Kirkesøk
- Gravferdsetaten i Oslo kommune