Bakgrunn, kirkebygg
I Råde finner vi en av Østfolds middelalderkirker øst for kommunesenteret Karlshus, på raet sør for Vansjø. Denne langkirken i stein antas å ha blitt oppført mot slutten av 1100-tallet, og det ble feiret 800-årsjubileum i 1985. Kirken har et kraftig vesttårn, og skipet er rektangulært. Koret er litt lavere og smalere og har apsidal avslutning, og på nordsiden står et murt tilbygg fra 1700-tallet. Det var opprinnelig gravkapell for familien Lützow — områdets føydalherrer, om man vil — men fungerer nå som sakristi. Kirkens murer er tykke: omtrent 1,4 meter i skipet og koret og 1,8 meter ved tårnets basis. Det er vestportal gjennom tårnet, sørportal i koret og østutgang i sakristiet. Antall sitteplasser er 300, ifølge Kirkesøk.
Kirken brant på slutten av 1500-tallet og er etter gjenoppbyggingen den gang gjennomgripende reparert og restaurert flere ganger, blant annet i 1630–40, 1860–62, 1957–60 (under ledelse av Arnstein Arneberg) og i 2010–2012. Arnebergs endringer har gitt kirken dagens utseende. På 1860-tallet fikk kirken spissbuer og større vinduer. Spissbuene ble tilbakeført under Arneberg, som riktignok også satte inn relativt store vinduer, også i nordveggen. Bygningshistorien ellers er skildret i Norges kirker (status ca. 1959).
Interiør og inventar
Innvendig hadde kirken fått gallerier langs veggene på 1800-tallet. I dag er det galleri bare i vest. Korbuen er igjen rundbuet, og korgulvet er hevet ørlite over skipets gulv. Altertavlen står innerst i koret, der vi også finner døpefonten, mens prekestolen er i skipets sørøstre hjørne.
Altertavlen er fra 1638 og skal være skåret av Knud Billedsnider fra Moss. Den har to hovedetasjer samt predella og bekroning. På predellaen finner vi blant annet ranker og stattholder Christoffer Urnes våpen med ørnelår (faktisk gjengitt speilvendt). Storfeltet har et nattverdsbilde (malt av Thomas Blix i 1725) som er flankert av figurer av Moses og Aron og utenfor det igjen vinger med kvinnelige figurer. I etasjen over var det opprinnelig et oppstandelsesbilde, men det er blitt overmalt med et bilde av himmelfarten. Også Blix’ bilde har vært overmalt, men ble restaurert rundt 1960.
Prekestolen er fra restaureringen i 1960 og er laget for å passe stilmessig inn i kirken. Tidligere har kirken hatt en prekestol av samme treskjærer som laget altertavlen, men den ble kastet ut ved restaureringen på 1860-tallet og skal være sendt til Tyskland.
Også døpefonten er fra restaureringen i 1960. En font som ble malt av Blix i 1725, ble kastet ut i 1862 og erstattet med en nygotisk font, som altså ble skiftet ut av Arneberg.
To stoler fra 1700-tallet med skinntrekk og utskjæringer antas å ha vært skriftestoler, og det finnes seks brudestoler i gyllenlær med utskjæringer fra 1949. Orgelet ble bygget av Conrad Christiansen i 1962. Det avløste et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1916. Den største kirkeklokken er fra 1625, den minste fra 1756.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har vært utvidet mange ganger, senest i 2001-02. Den er omgitt av et steingjerde der de forskjelllige delene har forskjellige aldre. Som nevnt er Lützows gravkapell omgjort til sakristi. Sarkofagene som stod der, er etterhvert overført til det nye gravkapellet ved Tomb kirke som stod klart i 1984. På kirkegården står et gravkapell i granitt fra 1933. Det ble pusset opp innvendig i 1996–97, og fondveggen er utsmykket med et billedteppe vevet av Sidsel Rast. Lenger sør på kirkegården står et anet bygg.
Prestegården er noen hundre meter vest for kirken. Den ble pusset opp i 2009. Like nordvest for kirken er Klokkergården, der det nå er barnehage.
En annen middelalderkirke i Råde, Tesal, ble trolig nedlagt ved reformasjonen, og det skal godt gjøres å finne sikre spor etter den. De funnene som er omtalt i «Norges kirker», bestrides i dag.
Kilder og videre lesning:
- Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker
- Gunnar Steinsli: Råde kirke 800 år (Råde menighetsråd, 1985)
- Råde kirkelige fellesråd
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 669
- Kirkesøk