Bakgrunn
Ålhus kirke er Jølsters eldste, og stedet har (i likhet med Helgheim litt lenger øst) hatt kirke siden middelalderen. Dette er Jølsters (altså prestegjeldets) tradisjonelle hovedkirke, og her var også bygdas sentrale kultsted før kristendommens innføring.
Første kirke antas å ha vært en stavkirke. Den er omtalt i Bergens kalvskinn og antas å ha blitt oppført på 1100- eller 1200-tallet. Den fikk trolig et tømret våpenhus tidlig på 1600-tallet. Kirken skal ha vært rik på jordegods. Likevel fortelles det i 1631 at den står til nedfalls, og også senere på 1600- og 1700-tallet er det meldinger om forfall. Etter kirkeauksjonen i 1723 nekter menigheten å gå inn i kirken. Etter reparasjoner ender det med at kirken blir revet og dagens kirke oppført i 1795 ved byggmester Gunder Gregoriussen Støfringshaug. Det tømrede tilbygget blir imidlertid beholdt og utgjør koret i kirken i dag. Dette er en av bare to 1700-tallskirker i fylket (sammen med Olden gamle kirke).
Dagens kirke
Ålhus kirke er en laftet langkirke med 168 sitteplasser. Dette er noe redusert i forhold til det opprinnelige (og på 1800-tallet var antallet 263). Koret er ganske kort i forhold til skipet. Det er tårn (eller takrytter?) i vest. Kirken fikk sakristi i 1933, og ellers har det vært flere restaureringer.
Interiør
Inne i kirken er det galleri ved vestinngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. På hver side av midtgangen er en lav skranke. Kirken har blyglass i forskjellige farger.
Inventar
Mye av det sentrale inventaret er overført fra stavkirken. Steinalteret med klebersteinsplate er fra middelalderen. Altertavlen har et korsfestelsesbilde fra 1691 som er inspirert av Rubens. Det finnes også flere andre gamle malerier i kirken.
Prekestolen i renessansestil er fra 1640, også den overført. En lensmannsstol fra 1600-tallet er å finne i koret. Litteraturen forteller om en klebersteinsdøpefont fra middelalderen, men Kirkesøk avbilder noe ganske annet, en font som i boken om kirken sies å ha blitt funnet på tårnloftet tidlig på 1900-tallet. Den ble reparert av Ludvig Fluge etter vedtak i sognerådet i 1929 og tatt i bruk, fortelles det. Et dåpsfat fra 1716 er for øvrig i Helgheim kirke.
Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1959 som det finnes opptak av. De to kirkeklokkene er gamle. Den ene antas å være fra 1600-tallet eller eldre, den andre fra 1824 (støpt av Erich Schmidt i Kristiania). På veggen i våpenhuset henger en kirkedør fra 1200- eller 1300-tallet. Litteraturen omtaler også en rekke andre gamle inventargjenstander, noen i kirken, noen på museum (f.eks. to glassmalerier på Bergens museum og ett på Sunnfjord museum, en lysestake på Sunnfjord museum) og noen som har gått tapt.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og like ved er prestegården, der Nikolai Astrup vokste opp. Astrup er begravet på kirkegården her, og det står også en minnebauta over ham vest for kirken. På kirkegårdsmuren står en påminnelse om at Ålhus kirke var valgkirke i 1814.
Kilder og videre lesning:
- Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 164–167
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 234–237
- Egil Øvrebø og Oddleiv Apneseth: Ålhus kyrkje (Ålhus sogneråd, 1995; ISBN 82-993444-0-9)
- Hermund Kleppa: Ålhus kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 339
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren)
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane