Bakgrunn
Askvoll har hatt kirke siden middelalderen — på Askvoll øvre (gnr. 22). Den er nevnt i Bergens kalvskinn rundt 1330, da det etter alt å dømme stod en stavkirke på stedet. Denne ble avløst av en laftet kirke i 1604 eller 1605, idet det stavbygde våpenhuset med tårn ble gjenbrukt, og kirken fikk en korsarm mot nord i 1709. En laftet korskirke fra 1859 (tegnet av Jacob Wilhelm Nordan) brant etter lynnedslag allerede i 1862, og dagens kirke ble oppført på den gamle branntomten året etter. Kirken ble tegnet av Anders Askevold, byggmester var Ole Syslak, og vigslingen var den 13. desember 1863. Tårnet (som var lavt og hadde et kors på toppen) vakte imidlertid mishag lokalt, og i 1896 ble det gjort høyere, visstnok etter forbilde av Dale kirke i Fjaler.
Kirkebygg
Askvoll kirke er en langkirke i tre med 425 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og har små sakristier på sidene innenfor bredden av skipet og med gallerier oppå.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen står til høyre i koråpningen.
Den nygotiske altertavlen etterligner et alterskap/triptykon (men kan formodentlig ikke lukkes) og har et getsemanebilde malt av Askevold. Motivet er inspirert av Luk 22, 43, men teksten under bildet lyder: «Se det Guds Lam, som bærer Verdens Synd!» (Joh 1, 29). Man kan stusse over dateringen. Ifølge På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane skal Askevold ha malt bildet i hjembygden da han var 25 år, dvs. ca. 1859. Før dette oppholdt han seg imidlertid flere år i Düsseldorft, og motivet er påfallende likt alterbildet i Grimstad kirke, som skal være malt av Düsseldorf-maleren Otto Mengelberg i 1864, altså fem år senere.Hvem har påvirket hvem her? Var motivet allerede utbredt i denne formen, eller er Mengelbergs bilde eldre enn vi har antatt? Askevold har malt samme motiv til Solund (1860) og Brekke (1862), og Mengelbergs bilde skal være kopiert til flere norske kirker (f.eks. Kyrkjebø, Feios, Tønjum og Blaker).
I nordvesthjørnet oppe på galleriet henger noe som ser ut som det kan være en katekismetavle eller en del av en slik. Kan dette være fra 1600-tallskirken? To nummertavler fra den kirken har for øvrig havnet på Bergens museum.
Døpefonten er fra 1863 og har et fat fra 1960, klokken er støpt i 1882 (av Bochumer Verein), og orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen i 1904.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt øst på kirkegården. Det finnes et krigsminnesmerke på stedet.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 268–272
- Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 334
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren), s. 140–141
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane