Bakgrunn, tidligere kirker
Brekke i Gulen har hatt kirke siden middelalderen, og da er det kanskje ikke overraskende at Brekke tidligere har vært egen kommune. Vi er i østre del av det som i dag er Gulen kommune, og kirkestedet er like på vestsiden av Risnefjorden.
Eldste omtale («ecclesia de Risnapyrdi») av en kirke (i Pavelige nunciers regnskaber) er fra 1327–28. Middelalderkirken stod ved Nedre Haugland, noen hundre meter lenger sør-sørvest. Kirken er ikke nevnt etter 1360 og antas nedlagt før 1585. Bendix Bendixen mente i sin tid å ha påvist tuften etter denne kirken. Et alterskap fra 1480 som har stått i denne kirken, befinner seg nå i Bergens museum.
Rundt 1590 (1594?) ble det oppført en kirke på den nåværende kirketomten ved Brekke ytre (gnr. 131). Den ble i 1686 omtalt som en tømret kirke med tårn, våpenhus og svaler. Kirken hadde rundt 130 plasser. Den ble i 1825 solgt til Even Kraft. På midten av 1800-tallet stod kirken åpenbart til nedfalls, i tillegg til at den var for liten for menigheten, som ble pålagt å oppføre ny kirke dersom den gamle ikke kunne repareres og utvides. Gamlekirken ble stående til den nye var på plass på sørsiden. Så ble den revet.
Dagens kirkebygg
Dagens Brekke kirke ble tegnet av Christian H. Grosch, oppført av byggmester Anders Basteson Isdal og vigslet den 19. november 1862. Det er en langkirke i tre (laftet?) med 390 sitteplasser. Kirken har vesttårn (strengt tatt i nordvest), og koret har samme bredde som skipet og er rett avsluttet. Det er sakristi i forlengelsen.
Tårnet er bygget om to ganger. Til å begynne med var det visstnok høyt og smalt og tålte ikke vinden så godt. Allerede i 1884 ble det revet, og et nytt tårn som var kraftigere, men lavere, ble oppført (tilsynelatende bare et våpenhus med en liten takrytter). Dette var ikke populært, og frem mot 1939 fikk tårnet dagens utforming ved Lars Norevik. Dette inkluderte birom (opprinnelig sakristi/møterom og bårerom) i tilknytning til våpenhuset. Det er også senere gjort endringer utvendig og innvendig.
Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. En lav skranke på hver side av midtgangen danner korskille.
Altertavlen fra 1862 er malt av Anders Askevold. Bildet viser Jesus i Getsemane og engelen som forsøker å trøste og styrke, jf. Luk 22, 43. Askevolds bilde er inspirert av tilsvarende motiv malt av Otto Mengelberg til flere norske kirker. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Av de to klokkene antas den ene å være fra en tidligere kirke, og den andre skal være omstøpt i 1946 av en klokke fra før 1850. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1930.
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som også brer seg til østsiden av bygdeveien, ned mot fylkesveien.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 72–75
- Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 345
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 15–16
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane