Bakgrunn
Det stod to kirker på Flåm i middelalderen: én på dagens kirkested og én på Fretheim. Begge var trolig stavkirker, og den siste var muligens privatkapell for gården der. Ny kirke skulle bygges der den nå står, men det sies at byggmesteren, Magne Essen, brøt avtalen og oppførte kirke på Fretheim i 1668 i stedet. Den blåste ned allerede året etter. Så bygget han kirken vi ser i dag, som ble innviet i 1670. Samme år ble stavkirken som stod ved siden av, revet.
Kirkebygg
Flåm kirke er en tømret langkirke av relativt beskjeden størrelse: 160 sitteplasser ifølge Fylkesarkivet (og kirkeleksikonet og Kirkesøk sier faktisk 80). Selve skipet er rektangulært med tårn eller takrytter helt i vest og våpenhus utenfor dette, og koret i øst er rett avsluttet. Det later til at kirken har byttet våpenhus et par ganger. Dagens er fra 1926, da tårnet også fikk sin nåværende form. I begynnelsen var kirken tjærebredt, så ble den malt hvit i perioden 1828–30, før den fikk dagens mørke brunfarge i 1926.
Interiør og inventar
Innvendig er dette en av de gjennomillustrerte kirkene med figurer over store deler av veggflatene i både skipet og koret. Det er dels rene forsiringer som akantusborder og roser, dels ganske naive figurer av løver, hare, rev og hjort samt landskaper og trær. Illustrasjonene i koret sies å være eldst, mens de i skipet antas å være fra rundt 1681–1700. Disse illustrasjonene ble overmalt i perioden 1828–30. Litt av overmalingen ble fjernet i 1929, men ellers drøyde det helt til 1960-tallet før de gamle illustrasjonene ble restaurert.
Altertavlen sies å være en ombygget renessansealtertavle som opprinnelig var fra rundt 1600, skjønt Wikipedia nevner året 1673. Den er påmalt året 1681, som muligens gjelder malingen. Tavlen har tre bilder, og motivene kretser omkring korsfestelsen, men her er selve korsfestelsen avbildet på det øverste bildet, mens Maria og Johannes opptrer på hvert sitt bilde under dette.
Kirken har korskille i barokk stil fra sine tidlige dager. Prekestolen skal være fra 1667, mens døpefontens alder er ukjent. Det finnes også et udatert dåpsfat og en dåpsmugge fra 1982.
Et tøystykke i halvsilke fra 1300-tallets Venezia skal ha blitt brukt som messehagel og deretter som antependium helt til rundt 1930. Det ble funnet under restaureringen i 1967 og kan nå beskues i en monter i kirkestuen. Orgelet på vestgalleriet har fire stemmer og er bygget av Starup & Søn i 1979. Av de tre kirkeklokkene er én fra 1500, én er fra Laxevaags Værk fra 1864 og én fra Olsen Nauen fra 1992. Kirkebenkene har fortsatt dører, og kirken har nattverdssølv fra 1500-tallet.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Nær det nordøstre hjørnet av den står en kirkestue, som er et tømmerhus fra rundt 1830 som skulle rives på en nabogård. Den ble imidlertid flyttet hit i stedet.
Norges kirker har langt flere og bedre bilder og gjennomgår kirken og dens historie mer detaljert.
Kilder og videre lesning:
- Anne Marta Hoff: Flåm kyrkje («Norges kirker»)
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 160–163
- Torkjell Djupedal og Sigurd Vengen: Flåm kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 354
- Sognefjord.no
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane