Hopperstad stavkirke

Hopperstad stavkirke
Bakgrunn
Hopperstad (eller Hoprekstad) stavkirke tilhører sammen med Borgund og Heddal den lille ekslusive klubben av stavkirker som ser ut som eventyrslott, med kaskader av tak som strekker seg mot himmelen.

På 1300-tallet var Hopperstad et av hele tre kirkesteder ved Vikøyri (sammen med Hove og Tenold). Hopperstad var prestegjeldets hovedkirke. Før 1964 omfattet kommunen også Kvamsøy sogn nord for Sognefjorden, mens Vangsnes tilhørte Balestrand. Fresvik og Feios ble overført fra Leikanger i 1992.

Hvor gammel er så kirken? Tilsynelatende fra 1100-tallet, kanskje til og med første halvdel, ifølge På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane, der det også fortelles om problematisk datering av treverkprøver. Stolpehull som ble funnet i 1982, kan ellers tyde på at det tidligere har stått en stolpekirke på stedet. Det er dessuten funnet et par søylefragmenter med dekor i urnesstil.

Kirkebygg, bygningshistorie
Hopperstad stavkirke har altså hevet midtrom, og det gjelder både skipet og koret. Men hvordan så den ut i middelalderen? Tja, det er det vel ingen som vet. Det er ikke sikkert den hadde de Borgund-inspirerte takkaskadene som den fikk ved restaureringen i 1885–91. Kirken slik vi ser den i dag, er et resultat av Peter Blix’ redningsaksjon. Blix har utstyrt koret med apsis, men det skal visstnok ha vært rett avsluttet, og det finnes ikke engang bevis for senere tilføyelse av apsis før Blix. En akvarell som antas å være fra 1700-tallet, viser en kirke med diverse sekundære laftede tilbygg i flere retninger. Både koret og skipet var utvidet, og kirken hadde fått våpenhus og klokketårn. Ifølge Wikipedia besøkte presten Niels Griis Alstrup Dahl kirken i 1824 og fortalte om gallerier i tre høyder rundt alle veggene.

Hopperstad og Hove kirker var i privat eie etter kirkeauksjonen i 1723. I 1877 ble menighetene slått sammen og fikk ny kirke. Middelalderdelen av Hopperstad-kirken ble i 1880 solgt til Fortidsminneforeningen, mens nyere tilbygg ble revet. Kirken var da svært medtatt, og foreningen hadde ikke råd til å sette den i stand. Blix brukte imidlertid av egne midler og arbeidet gratis med å sette i stand kirkene på Hopperstad og Hove. Han gjorde bygningsarkeologiske undersøkelser og satte seg fore å tilbakeføre kirken til middelaldertilstanden, men resultatet er noe omstridt fra et konserveringssynspunkt. Den overleverte kirken var enkel i det ytre, og mye av arbeidet er inspirert av Borgund. Svalgangene begrunnet Blix med at det var spor etter svaler i den overleverte kirken, uten at vi vet hvordan middelalderens eventuelle svalganger så ut. Vestfasaden er sterkt inspirert av Urnes.

En kopi av Hopperstad stavkirke oppført i Moorhead i Minnesota ble innviet i 1998.

Portaler
Vestportalen er blant de betydeligste i sitt slag og skal være skåret omtrent samtidig med at den nåværende Urnes stavkirke ble oppført, altså noe senere enn portalene i nordveggen på Urnes. Den har likhetstrekk med Borgund-portalen og ikke minst med Ulvik-portalen. Det har da også vært spekulert i om kunstneren kan være den samme som i Ulvik. Portalen har rankeornamentikk og dragelignende vesener som biter seg selv i halen. Nordportalen har enklere dyreornamentikk, og sørportalen er en søyleportal.

Baldakinhimling
Baldakinens himling illustrerer juleevangeliet. Foto: Micha L. Rieser, fra Wikimedia Commons

Interiør og inventar
Tilbakeføring til middelalderen innebærer at skipet ikke er fylt med benker slik det er i etterreformatoriske kirker, men det finnes noen benker langs veggene for dem som er dårlige til bens. Et særtrekk ved kirken er korskilleveggen, som Hopperstad er alene om å ha bevart blant gjenværende stavkirker. Den har senere blitt åpnet noe med gjennombrudd (kløverbuer) på hver side av passasjen. Ellers er Hopperstad kjent for baldakinen eller ciboriet over mariaalteret nord for koråpningen. Baldakinen har fire utskårne figurer som antas å være eldre enn selve baldakinen, og på himlingen er det malt figurer fra begivenhetene omkring Jesu fødsel. Kanskje har det en gang eksistert noe tilsvarende på sørsiden, der det nå også finnes et muralter.

Ifølge «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» er Hopperstad alene om å ha hatt opprinnelige tenger under andreaskorsene som stiver av strukturen, mens disse er sekundære i Borgund og Urnes. Blix så det imidlertid ikke slik, og i Wikipedia-oppslaget påstås det — ukjent på hvilket grunnlag — at tengene er sekundære. Kirken har middelaldergrafitti på veggene i form av tegninger og runer.

Himling
Et høyreist kirkerom. Foto: Micha L. Rieser, fra Wikimedia Commons.

Altertavlen er en katekismetavle fra 1621, og det finnes en lesepult fra 1600-tallet. På skipets nordvegg henger et portrettbilde fra rundt 1650 av Maren Mule, som var gift med sogneprest Iver Erikssøn Leganger, og kirken har flere minnetavler. Den over Leganger er malt rett på veggen. For øvrig ble kirken til Blix’ fortvilelse renset for veggmalerier av hjelpere som var litt for ivrige etter å rengjøre kirken etter at den en periode hadde vært brukt som fôrlåve.

Inventargjenstander andre steder
En prekestol fra 1673 skal være å finne i uthuset på kirkegården, i likhet med en skriftestol med baldakin fra 1661. For øvrig finnes gjenstander fra Hopperstad omkring på museer, ikke minst Bergens museum. Der er et glassmaleri fra ca. 1610 som viser Jakobs stige, et hint om at giveren var Jacob Nilssen Riber. I Bergen er også de to nevnte søylefragmentene, tre middelaldergravsteiner og en fot til en monstrans. Oldsaksamlingen i Oslo har også en rekke gjenstander herfra: vokstavler fra 1200-tallet, et pilegrimsmerke med bilde av st. Ursula fra ca. 1500, en nøkkel fra middelalderen, en spillbrikke fra middelalderen, en klokke fra middelalderen samt diverse smågjenstander. En alterduk fra 1686 er i Kunstindustrimuseet.

Kirkegård
Kirkegården ser ut til å være i bruk fortsatt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden