Kvamsøy kirke

Kvamsøy kirke

Bakgrunn
Kvamsøy kirke fremstår i dag som en anakronisme, som et vitnesbyrd om noe som en gang var. Kvamsøya var et viktig kommunikasjonssentrum i en tid da man ferdedes vel så mye til vanns som til lands, og øya er omtalt en rekke ganger i sagaene. Kvamsøysundet er en av de beste naturlige havnene i fjorden, og det var visstnok her kong Sverre og hans menn lå med sin flåte før de brente Sogndalsfjøra og kjempet i slaget ved Fimreite.

«Huams øyiar kirkiu» er omtalt i Bergens kalvskinn (ca. 1330), og kirken tidfestes gjerne til de siste par tiårene av 1200-tallet. Her står altså en steinkirke fra middelalderen. Kirken var i sin tid anneks til Vik (Hopperstad), men ble overført til Balestrand i 1964. Som sognekirke ble den avløst at Sæle kirke i 1903, og i disse dager er den mest betraktet som et kulturminne som tas vare på. Det holdes noen få gudstjenester her i året, blant annet ved olsok.

Kvamsøy kirke
Foto: Morten Stige, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder

Kirkebygg
Kvamsøy kirke er en langkirke av stein med en takrytter (fra 1715–16) i bindingsverk helt vest på mønet. Det rett avsluttede koret er i samme bygningskropp som skipet, og det samme gjelder våpenhuset i vest. Nær kirkens nordvestre hjørne er det små tilbygg mot nord og vest. Dette er støttemurer som kom på plass i 1690–92 på grunn av setningsproblemer. Tidligere fantes også et gravkapell på nordsiden for familien Munthe, anlagt etter at oberstløytnant Gerhard Munthe kjøpte kirken i 1725. Dette ble imidlertid revet i 1875. Da ble gravene samlet i en fellesgrav, og en rekke våpenskjold og små plater fant veien til kirkerommet. Tre små vinduer skal være opprinnelige: i skipets nord- og sørvegg og i korets østvegg (bak altertavlen og ikke synlig innenfra). Senere har flere kommet til. Nord for vestinngangen er en nisje på ytterveggen der det trolig har stått en helgenstatue. Denne antas å være opprinnelig.

Bendix Bendixen har målt opp kirken og funnet at muren er 134 cm tykk, skipet måler 11,09 m x 7,82 m, koret er 4,15 m langt (og jevnbredt med skipet), og våpenhuset er 2,69 m langt og ørlite bredere enn skipet, nemlig 7,86 m. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 210.

Mot koret
Mot koret. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. En kraftig tverrbjelke går mellom nord- og sørveggen i overgangen mellom skipet og koret.

Interiøret fikk sitt nåværende preg etter en oppussing i 1870, da veggene ble kalket og kirken fikk nye benker samt skillevegg mellom skipet og våpenhuset. Nicolay Nicolaysen besøkte kirken et par år tidligere og skildret malte figurer på skipsveggene av de fire evangelistene samt Peter og Paulus og av Moses og Jesus i koret. Disse ble altså kalket over, og det har senere vært diskutert hvorvidt de burde ha vært avdekket igjen. Kirken har for øvrig vært pusset opp ved flere anledninger senere, men sies å være i dårlig stand.

Altertavlen er skåret av Georg Christoffer Schauer i 1716. Undersøkt litteratur sier ikke hvem som har malt bildene, men givernes navn skal stå på baksiden av tavlen. Bildet i storfeltet viser korsfestelsen, og under det er et mindre nattverdsbilde. På alteret står for øvrig nattverdsutstyr fra 1600-tallet.

Prekestolen står inntil sørveggen. Det er fra første halvdel av 1600-tallet (1631, ifølge kirkeleksikonet), men nåværende farger er fra sent 1800-tall. Stolen har overmalte figurer og innskrifter. Døpefonten er av det enkle slaget man finner i enkelte eldre kirker: Dåpsfatet er festet i en ring på en stolpe. Fat og ring sies å være fra 1500-tallet.

Kirken har et eldre harmonium fra Vestre orgelfabrikk, og klokken er støpt i Amsterdam i 1701. Også andre inventargjenstander er skildret i «Norges kirker».

Vindu
Kirken har tykke murer. Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et steingjerde, og nordvest for kirken er en kirkegårdsportal. Utenfor kirkegårdsmuren er en enkel redskapsbod i bindingsverk. På nordsiden av øya er det brygge for tilreisende til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden