Stedje kirke

Stedje kirke

Bakgrunn
Før dagens stavkirkeinspirerte kirke ble oppført på Stedje (gnr. 64) vest for Sogndalselvi, hadde stedet en stavkirke fra 1180-årene, og det kan tenkes at det har stått en kirke på stedet også før det. Dette er gjort rede for i oppslaget om stavkirken. Stavkirken var blitt utvidet, men ble etterhvert ansett å være for liten, og det endte med at den ble revet i juni 1867. Oppdraget med ny kirke var først ment å gå til Johannes A. Øvsthus, og det var snakk om en åttekantkirke, men historien forteller at Øvsthus ikke klarte å overholde fristen, og at han dermed gikk glipp av oppdraget.

Stedje kirke

Kirkebygg
Stedje kirke er tegnet av Christian Christie. Som flere Christie-kirker er den stavkirkeinspirert. Den har likhetstrekk med Årdal og Hauge kirker, men er større enn noen av disse. Det kan se ut til at kirken opprinnelig hadde 700 plasser. Kirkeleksikonet oppgir ellers 600 plasser, mens Kirkesøk nøyer seg med 400. Kirken ble vigslet den 17. desember 1867. Da var budsjettet overskrevet med bortimot 50 %.

Det dreier seg om en langkirke i bindingsverk med et vesttårn som er noe kraftigere enn tårnet på nevnte Årdal kirke. Koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier med møneretning vinkeltrett på kirkens lengdeakse. Kirken er treskipet, og de lave sideskipene etterligner stavkirkenes svalganger — utvendig, altså. Innvendig finner vi også noe av nygotikkens formspråk i søyler og koråpning. Kirken ble som flere av Christies kirker prefabrikert og fraktet til stedet som byggesett.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er omgang rundt koret. En rekke strekkfisker på tvers av kirkerommet stiver av konstruksjonen. I 1943 fikk kirken glassmalerier i vinduene i skipet og i korets sidevegger, utført av J. Rognaldsen fra Bergen.

Ved alteret stod fra 1867 en kristusfigur laget av Brynjulf Bergslien, men i 1891 fikk kirken en altertavle med en kopi av Carl Blochs populære bilde Christus Consolator. Det har vært spekulert i om bildet kan ha vært utført av Cecilie Dahl, som malte det samme motivet til Eid kirke, eller av Christen Brun, som malte det til Naustdal kirke. Under bildet er et sitat fra Matt 11, 28: «Kommer hid til mig alle som arbeider og ere besværede.»

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang fra koret. Den nye kirken fikk en gulmalt liten døpefont som var sekskantet, men i 1967 ble klebersteinsdøpefonten fra stavkirken tatt i bruk igjen.

Overført fra stavkirken er også de tre kirkeklokkene: Klokke A skal være fra ca. 1400, klokke B fra middelalderen og klokke C støpt i Christiania av K.C. Schmidt i 1832. Av andre overførte ting kan nevnes en stol og en messehagel.

Et ti stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1911 ble i 1967 avløst av et tredve stemmers Vestlandske-orgel. Den 28. juni 2018 ble et nytt orgel fra nederlandske Orgelmakerij Steendam innviet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nord på kirkegården, som ligger på et platå med utsikt over tettstedet Sogndalsfjøra. Det er minnelund øst for kirken. Et stykke sørvest for kirken står et bårehus, og like sørvest for kirken står et minnesmerke over eidsvollsmannen Nils J. Loftesnes. Det er parkeringsplass øst for kirkegården, og sørvest for den står den runesteinen (Stedjesteinen) som er nevnt i oppslaget om stavkirken.

Litt mer historie
Det kan nevnes at Sogndal og Leikanger har ett kirkelig fellesråd. Det er meningen at de to kommunene skal slå seg sammen med hverandre og med Balestrand i 2020, og den nye storkommunen skal hete Sogndal.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden