Bakgrunn
Eidanger kirke er den eldste kirken i det som nå er Porsgrunn kommune. Før 1964 var Eidanger egen kommune. Kirken er oppført i middelalderen — nærmere bestemt rundt midten av 1100-tallet — og har alltid vært prestegjeldets hovedkirke (det vil si så lenge prestegjeldsordningen bestod). I dag fremstår den med en blanding av gammelt og nytt.
Kirkebygg
Den opprinnelige delen er steinkirken — med 1,5 meter tykke kistemurer — som i sin tid var enkelt utsmykket. Den har et skip på 13,5 m x 8,3 m og hadde i øst et smalere og lavere kor som var apsidalt avsluttet. I 1787 ble vestveggen revet, og skipet ble forlenget vestover med en tømret del. Samtidig fikk kirken vesttårn, og korets apsis ble fjernet. Den nye delen ble bordkledd i 1799 og hvitmalt i 1830, og dette var så populært at resten av kirken med unntak av nordveggen ble kledd med tre og hvitmalt i 1852. Før en restaurering i 1920–21 ble koret brukt som sakristi, og korfunksjonene var lagt til skipet på en slik måte at den gamle korbuen ikke var synlig for menigheten. Restaureringen ble delvis utført etter en plan av Domenico Erdmann. Da kom koret til rette igjen, men det gamle steinalteret var borte. I 1970-årene ble trekledningene på murene fjernet, og vesttårnet fikk tilbake sitt opprinnelige utseende fra 1787. I 1981 fikk kirken nytt sakristi på nordsiden av koret og østre del av skipet. I 1991 laget Terje Grøstad ny altertavle og prekestol samt glassmalerier, krusifiks og prosesjonskors til kirken. Kirken ble forsøkt påtent i 1996, men brannen slukket av seg selv.
Interiør og inventar
Inne i kirken er det søylebåret galleri i vestre del av skipet, det vil si langs treveggene. Koråpningen er rundbuet, og prekestolen står i skipets sørøstre hjørne. Grøstads altertavle viser Jesu fødsel, nattverden, Jesu dåp og Marias bebudelse. Glassmaleriene viser Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Prekestolen har evangelistbilder. Døpefonten av stein skal være svært gammel, men ble omhugget i 1890-årene.
Orgelet ble bygget av Ryde & Berg i 1993 og har 24 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1720 og 1940, sistnevnte fra Olsen Nauen.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er naturlig nok (alderen tatt i betraktning) ganske stor, og den betjener også Langangen kirke, som ikke har egen kirkegård. Nordvest for kirken er gravkapell og servicebygg. Det er et krigsminnesmerke sørvest for kirken, ved parkeringsplassen.
Opplysningsvesenets fond har et oppslag om prestegården.
Kilder og videre lesning:
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 42–43
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 497
- Wikipedia
- Kirkesøk
- A. Schøning: Eidanger kirke (hos Porsgrunn folkebibliotek)
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 112–113