Bakgrunn
Middelalderkirkene i Bø og Kviteseid er godt bevart, og det henger sammen med at begge ble avløst av nye kirker uten at de ble revet. De ble stående urørt i en årrekke inntil det var tilstrekkelig interesse og finansieringsvilje til å sette dem i stand igjen.
Kirkebygg
Kviteseidkirken dateres i boken «Kirker i Telemark» (utgitt 1986) til rundt år 1100, men i seksbindsverket «Kirker i Norge» (fra 2000-tallet) sies det at den er fra andre halvdel av 1100-tallet. Ifølge boken om kirken daterer årringsundersøkelser treverket i taket til ca. 1260, det vil si i gotisk tid, men den romanske stilen forklares med at det tok lang tid å bygge kirken. Området der kirken står, er i dag bygdetun, og den gamle prestegården er like ved, mens dagens Kviteseid kirke (ofte kalt Kviteseid nye kirke) ble oppført noen kilometer lenger nordvest, på nordsiden av Sundkilen, ved dagens bygdesentrum. Gamlekirkens plassering kan virke underlig usentral i dag, men kan ha hengt sammen med nærheten til vannet, middelalderens ferdselsåre. Det foregikk en viss handel med brynestein fra Eidsborg, og Kviteseidkirken er relativt nær et punkt der steinen ble lastet om og fraktet over land et stykke.
Kirken består av skip og kor, sistnevnte med apsidal avslutning. Det er en enkel takrytter (fra 1800-tallet) på skipet, men ingen egen tårnkonstruksjon. Skipet har vindusglugg i vest, men inngang bare i sør, hvilket ikke er helt uvanlig i middelalderkirker, med et lite våpenhus (fra 1700-tallet) i tre utenfor. Over portalen er en bue av tre med utskårne drager som tvinner seg rundt hverandre og biter seg selv i vingeroten. Også koret har en sørportal. Sørvinduene ble sterkt utvidet på 1700- og 1800-tallet, og det er ingen vinduer i nord. Kirken har rundt 150 sitteplasser.
Interiør og inventar, vedlikehold etter utfasing
Etter at kirken gikk ut av bruk, ble den forsiktig restaurert i 1929 og 1969. Da ble hvitmaling fra 1860-årene fjernet, slik at rosemaling fra 1700-tallet kom til rette igjen. Den enkle, og monumentale korbuen skal være uendret siden slutten av 1100-tallet. På hver side av korbuen er nisjer til sidealtre. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. I koret er det avdekket innvielseskors på veggene fra ca. 1200 samt kalkmalierer og inskripsjoner fra 1500- og 1600-tallet. Planlagt halvkuppelhvelv i apsis ble aldri gjennomført. I stedet er det flatt tretak.
Koret hadde opprinnelig åpne takstoler, men fikk flat himling i 1713–14. Da ble kassettaket i koret dekorert med blomsterranker av Thomas Blix. Skymalingen i skipets tak er fra restaureringen i 1929, mens taket i våpenhuset har skymaling fra 1700-tallet. I skipet er det gallerier i vest og nord. Blix har også malt galleribrystningene.
Altertavlen dateres til 1777. Tavlen har søylepar i to etasjer og rundbue øverst. Bildene i midtfeltene viser, nattverden, korsfestelsen og kvinnene ved graven. Øverst er en figur av den oppstandne Kristus, og på en tverrbjelke bak altertavlen står evangelistfigurer med attributter.
Prekestolen er enkel og tønneformet. Er det den samme stolen som var i kirken
da Jens Nilssøn var på visitasreise der den 18. og 19. juli 1595? Da var for øvrig kirken i dårlig stand: Det hadde rast ut på sørsiden, men veggen var murt opp igjen.
Den timeglassformede i tre er av en type som har røtter tilbake til middelalderen, men antas — med sin renessanseornamentikk — å være fra 1600-tallet.
På vestgalleriet i skipet står et orgel som tidligere stod i Flatdal kirke. Det ble opprinnelig levert av Olsen & Jørgensen i 1922 og var deres opus 492. Det romantiske orgelet har pneumatisk traktur og seks stemmer. Det er ombygget av Henrik Brinck Hansen og kom på plass i 2009 etter lengre tids forhandlinger med antikvariske myndigheter. Huset er tegnet Dagfinn Køhn og er ikke det originale fra Flatdal.
På korveggen over prekestolen henger et epitafium fra 1714 gitt av Ulrich Friderich von Cappelen. I en nisje er en glatt stein som kalles «Tåresteinen» eller «St. Olavs brød». Også en rekke andre gamle gjenstander er å finne i kirken eller oppbevart andre steder. En kristusfigur fra Kviteseid som trolig har vært del av et krusifiks, er å finne i Universitetets oldsaksamling.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var i full bruk en ti års tid etter at nykirken ble oppført, for kirkegården ved sistnevnte ble ikke tatt i bruk før i 1927. Den gamle kirkegården er faktisk fortsatt i bruk, men med begrensninger på hvem som kan gravlegges der. Ved østporten til kirkegården er et minnesmerke over M.B. Landstad som ble avduket i 1992.
Kilder og videre lesning:
- Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 106–109 (ved Øystein Ekroll)
- Olav Mosdøl (red.): Kviteseid gamle kyrkje 750 år. Jubileum 2010 (Kviteseid sokneråd, 2010; ISBN 978-82-303-1551-4)
- Kviteseid kommune
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 146–147
- Kunsthistorie.com
- Lokalhistoriewiki
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 482
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark (Riksantikvaren, 2016), s. 100–101
- Riksantikvarens Kulturminnesøk