Lisleherad stavkirke

Før dagens Lisleherad kirke ble oppført i 1873, stod det en stavkirke på stedet. Eldste kjente omtale ser ut til å være fra 1427, og kirken omtales («Lilleherritz kircke») også hos Jens Nilssøn i forbindelse med en visitasreise i 1595. Ifølge «Kirker i Telemark» skal Nilssøn omtale kirken som en liten stavkirke med tårn, uten at undertegnede har identifisert den aktuelle passusen. Kanskje er det en sammenblanding med en besiktigelsesrapport fra 1730.

På 1570-tallet var kirken anneks til Hjartdal. Den ble som andre kirker solgt på den store kirkeauksjonen i 1723, og havnet via videresalg på allmuens hender. Mens kirken var i Steinar Rygis eie (1737–39), ble den påbygget, da den var for liten for bygdefolket, og den skal da ha vært i god stand. I 1811 ble den satt i stand på nytt, og det sies at den da mistet preget av stavkirke. Siste messe ble holdt andre juledag 1873.

Kirken sies i nevnte jubileumsbok å ha vært mørk inni (som stavkirker flest), idet den bare hadde noen små blyglassvinduer. Den skal ha vært tjærebredd og hadde to små klokker som ble ringt med tau inne i kirkerommet. Det var ikke noe sakristi, og presten brukte samme inngang som menigheten. Det var små og fattigslige forhold.

Et par portalplanker fra stavkirken befinner seg i Universitetets oldsaksamling sammen med en løveformet vannkanne i bronse fra ca. 1200 samt en madonnafigur.

Av noe nyere gjenstander fra stavkirken kan nevnes prekestolen som brukes i dagens kirke. Den er datert 1794, da staffering ble bekostet av giveren, men er trolig noe eldre i utgangspunktet. Den har bilder av de fire evangelistene. Kirken fra 1876 hadde fått ny prekestol, men Finn Krafft fikk tak i den gamle stolen fra Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden, der den var oppbevart (og sannsynligvis pusset opp på 1890-tallet). Den ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1953–54.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden