Bakgrunn
Ifølge boken «Kirker i Telemark» er Sauherad kirke fylkets eldste gjenværende kirke. Da opereres det imidlertid med oppføring like før år 1100, og de fleste steder sies det at kirken er fra midten av 1100-tallet — eller kanskje fra omtrent perioden 1150 til 1250. Vi har i alle fall å gjøre med en langkirke i stein fra middelalderen med nyere deler av tre. Kirken ble i sin tid viet til Laurentius (kanskje bedre kjent som Lars eller Lavrans her til lands og en populær helgen i tiden før olavskulten tok av for fullt). Larsok er 10. august, men kirkens innvielsesdag skal ha vært 8. august.
Kirkebygg
Kirken har rektangulært skip, og det rett avsluttede koret er lavere, smalere og kortere. I forlengelsen er et sakristi av tre fra 1848. Kirken hadde ikke tårn (takrytter) i begynnelsen, men det antas at noen små klokker hang oppunder sperreloftet. De to kirkeklokkene ble støpt av Pål Olavson i 1441. Det er mulig (men ikke sikkert) at kirken fikk takrytter ved den anledning. Vi vet at kirken hadde takrytter i 1739. Det året ble kirken reparert og fikk blant annet jerndragere for å holde murene (som før det var sprukket) på plass.
I 1657 brant prestegården, og det antas at også treverket i kirken brant opp ved den anledning. Kirken ble dekorert av Lauritz Petersen i 1709. Taket var tidligere tekket med flis, men fikk steintekke i 1711. Skipet ble forlenget vestover i 1781. I 1830 ble interiøret fornyet ved H.D.F. Linstow. Da forsvant det meste av eldre inventar. Sakristiet kom altså til i 1848, og i 1856 skar Eilef Olsen Bunkholt krusifiks til kirken. Kirken ble restaurert fra ca. 1939 (etter Nes kirke), uten at undertegnede kjenner den nøyaktige progresjonen i dette. Kirken har ifølge Kirkesøk 260 plasser. Den er fredet.
Interiør og inventar
Kirken er kalket flere ganger både innvendig og innvendig. Noe av kalken har flaket av, slik at Petersens bilder fra 1709 har kommet til syne igjen. Under arbeidet med å avdekke dem har man så på korets vestvegg oppdaget et demonmaleri fra middelalderen som går under betegnelsen Tusen djevlar. Dette skjedde under restaureringsarbeid på slutten av 1940-tallet og utover på 1950-tallet. Kirken har galleri langs skipets vest- og nordvegg. Typisk nok for en middelalderkirke fremstår koret som relativt dypt og adskilt fra skipet med en rundbuet portal. Ved siden av koråpningen er det malt solkors på veggen. Kirkerommet har flat himling, og i kortaket er det malt skyer. Også undersiden av korbuen er dekorert.
Altertavlen er fra 1663 og har mange arkitektoniske elementer som søyler, buer, overliggere og tempelgavl. Motivene i de tre billedillustrasjonene er hentet fra Johannes’ åpenbaring. Den tønneformede prekestolen står til høyre for koråpningen. Den ble tegnet av Linstow og kom på plass i 1830. Døpefonten er også fra Linstows tid. I koret står også en brudebenk som ble malt av Petersen, og en klokkerstol.
Kirken hadde et 8 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel (ett manual og pedal, mekanisk traktur) fra 1904. Dette fikk problemer med den elektriske oppvarmingen i kirken og ble reparert i 1972. Det sies at klangen da ble noe lysere. Dette orgelet ble i 1999 byttet ut med et 17 stemmers orgel (to manualer og pedal) fra Ryde & Berg (deres opus 46). De to klokkene skal være fra 1441, et årstall som er støpt inn i den ene av klokkene. Det finnes noe altersølv fra 1600-tallet, og den ene av messehaglene er fra 1700-tallet. Krusifikset til høyre for korbuen er skåret av Eilif O. Bunkholt i 1856.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på kirkegården nordvestre hjørne. Kirkegården ble sist utvidet rundt 1970.
Sør for kirken, inntil en parkeringsplass, står et bårehus fra 1967. På kirken (i våpenhuset) ble det til grunnlovsjubileet montert en blå plakett om at kirken var valgkirke i 1814. På kirkegården finnes bl.a. minnesmerker over sognepresten Niels Steen og misjonæren Thord B. Bunckholdt (utført av Anne Grimdalen i 1952). Prestegården er like nord for kirken og har flere fredede hus.
Kilder og videre lesning:
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 108–109
- Kyrkjene i Sauherad og Nes gjennom tidene (Gvarv, 1991)
- Torvald Slettebø: Sauherad kirke (Agderkultur)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 493
- Kirkesøk
- Multiconsult: Tilstandsanalyse for Sauherad kirke 2014
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 63