Vestre Porsgrunn kirke

Vestre Porsgrunn kirke

Bakgrunn
Porsgrunn vokste frem som ladested under Skien og fikk bystatus (kjøpstadsrettigheter) i 1807. Kirkemessig sognet Vestsiden til Solum prestegjeld, mens Østsiden sognet til Eidanger prestegjeld, før de to ble utskilt i et eget prestegjeld ved årsskiftet 1763-64. Like før ble det oppført kirke begge steder. Vestre Porsgrunn hadde da hatt kirkegård siden 1690, og et lite tømret hus på kirkegården regnes gjerne som en forløper til kirken. Det lille kapellet ble også brukt til prekener, og i 1722 ble det avløst av et nytt.

Kirkebygg
Vestre Porsgrunn kirke (eller Vestsidens kirke) ble oppført av byggmeter Joen Jacobsen og innviet den 16. mars 1758 under navnet Immanuelkirken. Det er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 250 sitteplasser. Det er trolig noe mindre enn opprinnelig, for boken «Kirker i Telemark» (utgitt 1986) opererer med 400, mens «Kirker i Norge» opererer med beskjedne 170. Kirken har tårn ved inngangen i sør, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Årstallet på vindfløyen i spiret er for øvrig 1757, formodentlig det året kirken kom under tak.

Kirken ble bordkledd og hvitmalt i 1766. Trolig er også de sorte kvadrene på hjørnene, som illuderer murverk, fra denne tiden. I 1777 var det en større ombygging av interiøret der korskillet ble fjernet og kirken fikk tønnehvelv, som ble bemalt med himmel og skyer. Sakristiet ble bygget i 1830 med et eget alterparti til bruk ved skriftemål (skriftehus). Rundt 1900 ble interiøret endret etter tidens smak: Takhvelvingen ble malt hvit og veggene (som fikk panel) grønne, altertavlen ble erstattet med et kors, og mye av det gamle inventaret ble skiftet ut. I 1930-årene ble interiøret noe restaurert under ledelse av Wilhelm Swensen, med fjerning av veggpanelet og tilbakeføring til tidligere farger, og i 1956 ble sakristiet restaurert.

Kirkens skip er lengre enn laftestokkeme, og kirken er stivet av med tverrgående stokker under taket. Dagens korskille har form av en lav skranke på hver side av midtgangen, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Alterpartiet ble restaurert i 1978.

Kirkerom
Kirkerom. Foto: Orf3us, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Søfren Nielsen skal ha laget mye av innredningen — og muligens omrammingen til altertavlen, ifølge bokverket «Kirker i Norge». Samme sted sies det at alterbildet — eller ihvertfall motivet — er en import, mens kirkeleksikonet tilskriver det Carl Hansen. Bildet viser nattverden. På alteret står et krusifiks, og på hver side av det er statuer av de allegoriske figurene Spes (håpet) og Caritas (nestekjærligheten). Disse var ved fjerningen av det gamle korskillet blitt satt på en slags sokler ved koråpningen.

I tillegg til prekestolen i korbuens venstrekant står det en lesepult inne i koret, skåret av Nils Bråtelia. Det skal finnes spor etter prekestolen fra før 1777.

Kirken har hatt flere orgler. Det første ble installert i 1775, men ble i 1794 byttet ut med et bygget av Daniel Wroblewsky. Dette ble fornyet og utvidet av Isak Engh i 1869. I 1891 fikk kirken så et Hollenbach-orgel som ble utvidet av J.H. Jørgensen i 1939. Det nåværende orgelet har 16 stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1995. Fasaden er tegnet av Roar Tollnes. I tillegg har kirken et flygel.

Kirken har ellers bl.a. et epitafium over Peter Høymand og hustru, en Kristian IV-bibel fra 1633 og kirkesølv fra kirkens tidlige dager. Kirkeskipet er en modell av barken «Sulitjelma» (som forliste i 1886) fra 1985.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Det står et redskapshus/servicebygg i kirkegårdens nordøstre hjørne. I en ramme på kirkegården er innsatt det som i sin tid var en gravhelle for Gunder Solvesen Buer (1672–1740). Han ble i sin tid gravlagt omtrent der kirken ble oppført. Senere ble hellen lagt foran inngangen, og teksten er for en stor del bortslitt. Kirkegården virker relativt full, og i dag brukes Tørmo kirkegård for Vestsiden.

Kilder og videre lesning:

  • Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 146–149
  • Per R. Hoel og Ola Horg Jacobsen (red.): Vestre Porsgrunn kirke: Immanuelkirken: 1758–2008 (Porsgrunn, 2008)
  • Truls E. Norby: Kirken og byen. En beretning om Porsgrunns kirker gjennom 250 år (Norgesforlaget, 2010)
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 40–41
  • Kunsthistorie.com
  • Tidligere sider hos Porsgrunn kirkelige fellesråd om kommunens kirker
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 499
  • Kirkesøk
  • Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden