Bakgrunn
Ålen (i Holtålen kommune) har hatt kirke siden middelalderen, og Røros lå i sin tid i dette sognet. Kirkestedet er ved gården Kirkshus, som antas å være utskilt fra gården Hov.
Stavkirken
Middelalderkirken var en stavkirke som stod omtrent 70 meter nordvest for nåværende kirke, inne på kirkegårdsområdet. (Dagens kirke er like utenfor dette.) Den er første gang omtalt i 1381. I 1663 ble kirken utvidet ved at et nytt laftet skip ble oppført, mens tidligere skip og kor i stavverk ble henholdsvis kor og sakristi. Denne kirken ble i sin tid tegnet av Gerhard Schøning, og den er avbildet i en bok om Ålen. Etter at dagens kirke var oppført, ble gamlekirken revet, en prosess som er skildret av arkitekt Christian Christie i nevnte bok. Av Christies beskrivelse fremgår blant annet at det sannsynligvis ikke var omgang rundt koret.
Materialer og inventargjenstander ble dels solgt, dels sendt på museum. Portal og dørblad er brukt i Haltdalen stavkirke, som nå står på Trøndelag folkemuseum (men som før dette ble oppført ved Vitenskapsmuseet i Trondheim). Våpenhuset står imidlertid igjen på kirkegården. Prekestolen fra 1705 og en altertavle (i form av et triptykon) fra 1600-tallet er å finne i Hessdalen kirke. I boken om Ålen avbildes også en etasjetavle fra 1705 malt av Peter Andersen Lillie (skjønt det ene bildet skal være en senere tilføyelse). På tavlen ses blant annet nattverden (på predellaen) og korsfestelsen.
Dagens kirke
Arkitekt for dagens Ålen kirke var Johan Peter Digre, som drev sin fars snekker- og trelastfirma sammen med broren Ludwig og er kjent som en av pionerene innen ferdighusproduksjon her i landet. Kirken ble innviet av biskopen den 15. september 1881. Det er en laftet langkirke med vesttårn omgitt av (formodentlig) trappehus. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Antall sitteplasser synes ukklart. Mens kirkeleksikonet oppgir 322, opererer Kirkesøk med hele 526.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, men det ser ikke ut til å finnes noen korskranke. Prekestolen, som er på alder med kirken, står i koråpningens høyrekant (altså i sør). Et par gamle ovner er formodentlig bare bevart som pynt.
Den nygotiske altertavlen har et korsfestelsesmaleri som ble malt Carl Frithjof Smith i 1881 i kopi etter et bilde av Rubens. Ifølge kirkeleksikonet har kirken en døpefont av messing fra 1650, men det er mulig at dette viser til døpefatet. De to klokkene sies å være fra 1736 og 1907 (sistnevnte fra Baklandets Støberi & Mek. Verksted). Orgelet (1987) er fra Albert E. Lang.
Kirkegård
Selve kirken er altså oppført like utenfor kirkegården, som strekker seg nordover og nordvestover fra kirken. Foran inngangen til kirken står et krigsminnesmerke. Det er parkeringsplass vest for kirken samt et par servicebygg.
Kilder og videre lesning:
- Anders Jonsen Reitan: Ålen (Trondheim, 1936), s. 126–136 og 155–156
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker (Cammermeyers forlag, 1892), s. 391–393 (PDF-side 417–419)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 239
- Kirkesøk
- Trøndelag folkemuseum
- Idar Tollan: Altertavler i Rørosregionen og Nord-Østerdal (Breidablikk Forlag, 2005), s. 29–31
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 91–92
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag