Bakgrunn
I Klæbu utenfor Trondheim by står en åttekantkirke som har vært forbilde for flere andre slike kirker, deriblant Støren, Buvik og Hornnes. Klæbu har hatt kirke siden middelalderen. Den første skriftlige omtalen er fra 1430, og regnskaper fra 1680-årene beskriver noe som antas å være en stavkirke med omfattende råteproblemer: Koret og deler av skipet ble revet og erstattet med laftebygg. Kirken ble etter dette beskrevet som en laftet tømmerkirke utformet som et kvadrat med lavere, rektangulære korsarmer mot vest, sør og øst. Denne kirken ble revet i 1789, og dagens kirke ble oppført på samme tomt og vigslet i 1790.
Kirkebygg
Kirken er et laftet bygg med form av en litt uttrukket åttekant: To av kantene er lengre enn de andre seks. Byggmester/arkitekt var Lars Larsen Forsæth d.y., som senere var eidsvollsmann, og det antas at han sammen med faren utarbeidet en relativt detaljert tremoddel som kunne brukes til å vise tekniske løsninger ved byggingen, og som muligens ble brukt i forbindelse med andre kirker senere. Kirken har 250 sitteplasser — eller 320 med galleriet. Det er et monumentalt bygg som dominerer sine omgivelser fra høydedraget det står på.
Interiør og inventar
Når man trer inn i kirken, kan man blir overrasket over at det ikke er søyler i kirkerommet. Hele takkonstruksjonen med takrytter hviler altså på veggene. Heller ikke de relativt smale galleriene har søyler. Som en rekke kirker fra denne tiden har Klæbu kirke prekestolalter, og det er en viss schwung over den. Alterveggen har vært sammenlignet med den store altertavlen i Vår Frue kirke. Alterbildet viser hyrdenes tilbedelse. Det er usignert, men sies å være malt av skolelærer Johan Jørgen Lyng, som også har malt alterbildene i Støren og Røros kirker.
Det har vært gjort endringer i kirkerommet. Blant annet har det kommet til en prekestol til høyre nede på gulvet (i 1898?). En kongestol på vestgalleriet ble rekonstruert ved en restaurering i 1938–40 ledet av John Tverdahl for så å bli fjernet igjen i 1986. Opprinnelig hadde kirken et døpefat festet i en ring ved alteret, men dagens døpefont er fra 1957.
Kirkens to klokker er fra 1705 (omsøpt av Friedrich Kessler) og 1861 (Lars Rustad). Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1986. En rekke andre gjenstander er skildret i jubileumsboken.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står som sagt på et høydedrag, og det befinner seg relativt langt nord på kirkegården. Prestegården er nordvest for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 208–211
- Klæbu kirke 200 år 1790–1990
- Lokalhistoriewiki
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 260
- Klæbu menighet
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 122–123
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag