Stadsbygd kirke

Bakgrunn
Stadsbygd var i sin tid egen kommune før deler av denne i 1964 ble innlemmet i Rissa, som i 2018 ble slått sammen med Leksvik til Indre Fosen. Selve bygda Stadsbygd er helt sør på Fosenhalvøya.

Den eldste hovedkirken i Stadsbygd ser ut til å ha vært en stavkirke på Rein (gnr. 111, senere kalt Lille-Rein), der en Ingemund ifølge Sturlunga saga virket som prest i 1184. (Eller som det står: «Ingimundr prestr er eptir i Noregi oc tekr Mario-kirkio til savngs a Staði…») Kirken er omtalt som «soknakirkio a Stade aa Reine» i Aslak Bolts jordebok. Parallelt med denne skal det ha stått en annekskirke ved det som nå er prestegården, Alshaug (gnr. 13), der også dagens kirkested er. Dette var formodentlig også en stavkirke, og den skal ha blitt revet rundt 1656 eller 1658. Lenge innen den tid var kirken på Rein borte, for den er ikke omtalt i Reformatsen (1589), og Gerhard Schøning, som besøkte området i 1774, gjengir ingen tradisjon om en kirke på Lille-Rein. Når det i Reformatsen vises til «Reens-Annex [som] ligger fra h:k: j mijll wdi norduest», dreier det seg om en annen kirke, og kirken på Alshaug er «hoffuedkircken» i «Stadsbygdens prestegieldt».

Etter at den første kirken på Alshaug ble revet, begynte oppføringen av en ny kirke. Denne skal ha blåst over ende i en storm før den ble helt fullført. Oppføringen av en tømret langkirke ble fullført i 1660, og i denne skal det ha stått stoler datert 1656 og 1657, åpenbart overført fra den nedblåste kirken. Kirken fra 1660 stod et par hundre meter sør for det gamle (og nåværende) kirkestedet, like vest for prestegården, der tuften og kirkegården fortsatt er synlig. Det ble utført vedlikeholdsarbeid på kirken i 1674, og den omtales i regnskapene fra 1674–76 som «Stadtzbøydens Hoffuit Kircke». Kirken hadde takrytter i vest på skipets møne, og den hadde våpenhus og sakristi. Den ble i sin tid ifølge jubileumsboken beskrevet som «en gammel forfalden Træbygning med et faldefærdigt Spiir» (og fortsettelsen er enda verre). Denne kirken brant etter lynnedslag den 20. oktober 1837.

Dagens kirkebygg
Til grunn for dagens kirke ligger typetegninger av Linstow som ble bearbeidet av ingeniørkaptein Th.Chr.A. Broch. Borch kombinerte visstnok skipet fra én kirkemodell med tårnet fra en annen. Byggmester var Erik Johnsen Trotland, og oppføringen i 1840–42 skjedde i en periode med konflikt mellom den private kirkeeieren og sognepresten. Kirken ble vigslet den 31. juli 1842. Den kom på kommunens hender i 1859.

Stadsbygd kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 420 sitteplasser. Det var nok mer i begynnelsen, og jubileumsboken sier at den i sin tid var beregnet på 600. Kirken har vesttårn. Skipets midtparti (eller muligens østparti) er noe bredere enn resten og har litt annen takvinkel, og det er utgangsdører også på langveggene i nord og sør. Koret i øst er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Frem til 1860-årene hadde kirken rødmalt skip og hvitmalt tårn. I dag er kirken hvitmalt. Kirken ble restaurert bl.a. i 1888–92, 1962–63 og 1992, og det har naturligvis vært en rekke andre reparasjoner. For eksempel var taket lekk i 1906–07, noe som en periode truet orgelet.

Interiør og inventar
I kirkerommet er laftetømmeret synlig etter at panel ble fjernet ved restaureringen i 1962–63. Det er galleri i vest, og det ser ut til at galleribrystningen fikk sitt nåværende utseende da, for det sies i jubileumsboken at utbygget på galleriet ble tatt bort. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken, men ble pusset opp ved restaureringen på 60-tallet. Døpefatet av messing sies å være meget gammelt.

I begynnelsen hadde kirken et kors ved alteret. Altertavlen er fra 1949. Den har form av et triptykon, tilsynelatende som et alterstkapsetterligning. Selve tavlen er tegnet av arkitekt John Tverdahl, og bildene er malt av Paul A. Størseth. Midtbildet viser korsfestelsen og de to sidebildene jomfru Maria og Johannes. Teksten under bilde lyder: «Jeg er veien, sannheten og livet.» (Joh 14, 6)

De to klokkene (fra da kirken var ny) er støpt av Hans Oluf Sundt. Ifølge orgelregisteret fikk kirken i 1903 et Fosnæs-orgel. Det ble i 1963 byttet ut med et 17 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Jubileumsboken omtaler også en rekke andre inventargjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nokså langt sørvest på kirkegården. Det er parkeringsplass nord for kirken utenfor kirkegården, og ved den står et servicebygg. Et redskapshus nord på kirkegården ble oppført i 1985.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden