Bakgrunn
Hvarnes (i Lågendalen) har hatt kirke siden middelalderen, og ved Odberg er det funnet gravhauger fra romersk jernalder. Første kirke skal ha blitt oppført rundt 1200. Før det sognet stedet til Hedrum. Den første kirken var trolig en stavkirke her som mange andre steder, uten at all verden synes kjent om den. Ifølge jubileumsboken ble den viet til St. Olav i 1398. På siste halvdel av 1600-tallet viste kirken tydelige tegn til råte og forfall. Den tilhørte Larvik grevskap fra 1671, men forfallet fortsatte. Rundt århundreskiftet ble ny kirke planlagt. Byggeåret anslås til 1705, og jubileer er feiret deretter, uten at man vet det med sikkerhet.
Kirkebygg, bygningshistorie
Hvarnes kirke er en laftet langkirke med 160 plasser (ifølge de fleste kilder, skjønt Kirkesøk sier 200). Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi på sørsiden under samme møne. Kirken fikk utvendig panel i 1708. Samme år ble kirken avstivet med bjelker og jernbolter. Det synes usikkert om kirken hadde tårn helt i begynnelsen, men den skal ha hatt det i 1713 (bordkledd i 1736). Sakristi fikk kirken i 1849; det ble utvidet i 1896.
Det har naturligvis vært en rekke reparasjoner og den slags, og i 1860-årene var det på nippet til at ny kirke ble oppført. Kirken var rødbrun utvendig til 1872, men ble da hvitmalt. Samtidig ble interiøret overmalt. Så var det ytterligere interiørendringer i 1928–29 før en restaurering i 1977 førte til at fargene ble endret mot det opprinnelige. Innvendig har kirken galleri langs skipets vestvegg og nordvegg. Koråpningen er rundbuet, og kor og skip har begge flat himling — korets betydelig lavere enn skipets.
Inventar
Altertavlen er fra 1708. Kunstnerens navn er ukjent, men ikke sponsorenes (Hans Larsen Bornes og Gunil Jacobsdatter). Det store bildet viser nattverdens innstiftelse med fire disipler i tillegg til Jesus.
Til å begynne med brukte man prekestolen fra stavkirken (som antas å være fra 1600-tallet). I 1872 ble den byttet ut med prekestolen fra Kvelde kirke. Den sies å være fra 1705 og muligens opprinnelig beregnet på Hvarnes kirke. Grunnflaten er sekskantet, som vi ser av himlingen, og stolen har malte bilder av de fire evangelistene med attributter. Stolen har oppgang gjennom korveggen.
Døpefonten av tre er først omtalt i 1666. Den har et dåpsfat med et preget bilde av Adam og Eva, visstnok det største av to dåpsfat som fantes i kirken på 1700-tallet. Dåpskannen i tinn er fra 1938. Ellers er det i koret en sammensatt dekorasjon laget av en treplate fra prekestolen som stod i kirken før 1872, og en del av den gamle døpefonten. På treplaten er det utskårne våpenskjoldet til Margrete Breide, som var gift med Peder Iversøn.
Kirken fikk i 1934 et seks stemmers Teigelkampff-orgel med prospekt tegnet av Wilhelm Swensen. Dagens orgel ble bygget av nederlandske Orgelmakerij Reil og tatt i bruk 13. mars 2005. Det har nytt prospekt.
De to kirkeklokkene er fra 1730 (Johan Barthold Holz) og 1768 (N.C. Trochell; omstøpt av en gammel klokke). Av gammelt inventar ellers kan nevnes en alterkalk og alterstaker. En gammel messehagel herfra er i Kunstindustrimuseet i Oslo.
Annet
I gamle dager kunne en reise til kirken inkludere en båttur over Lågen, men i 1937 ble Hvåra bru åpnet. (Dagens bro ser ut til å være noe nyere.) Kirkegården ble utvidet på 1940-tallet og 1990-tallet. Vest for kirken står et bårehus som ble innviet i 1971. Det er en tilpasset versjon av bårehuset ved Kvelde kirke, som ble tegnet av arkitekt Bruun Trulsen.
Kilder og videre lesning:
- Larvik kirkelige fellesråd (informasjonsside tatt av nettet)
- Herborg Bårnes og Ellen Jane Langerud (red.): Hvarnes kirke 300 år 1705–2005 (Hvarnes menighetsråd, 2005)
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 558
- Wikipedia