Lavranskirken (Tønsberg)

Lavranskirken
Illustrasjon av kirken, sannsynligvis etter et tapt intarsiabilde, gjengitt i Oscar Albert Johnsen: Tønsberg historie 1: Middelalderen (Gyldendal, 1929), s. 177.
Grunnriss av Lavranskirken
Major L.D. Klüwers grunnriss av kirken. Fra «Tønsberg historie 1: Middelalderen» (1929), s. 177.

Lavranskirken i Tønsberg stod omtrent der den nåværende domkirken står. Det skal ifølge Olav den helliges saga ha vært en kirke i Tønsberg allerede i 1018. Dette kan ha vært en trekirke som siden ble avløst av Lavranskirken (oppkalt etter den hellige Laurentius og også kalt St. Laurenti kirke). Lavranskirken var en steinbasilika fra tidlig på 1100-tallet, opprinnelig oppført som gårdskirke på gården Tunsberg. Det har versert forskjellige skildringer av kirkens utseende, men en berømt beskrivelse skilder kirkens «store anseelige kor og dens mange umådelige tykke pillere». Det finnes da også enkelte skisser som viser kirkerommet med søylerader som skiller hovedskip fra sideskip, og med apsidalt avsluttet kor. På tegninger avbildes kirken gjerne med takrytter.

Det sies at det ble gjort om på koret på 1200-tallet. Kirken må ellers ha sett sin del av kriser, f.eks. Svartedauden og bybrannen i 1536, som jevnet det meste av byen med jorden. Kirken brant i 1683, men ble satt i stand igjen. Den var i sin tid (formodentlig hovedsakelig før reformasjonen) en stor jordeier, og i biskop Eysteins jordebok finnes oversikter over Lavranskirkens besittelser (her, med fortsettelse her).

Det var nok så som så med vedlikeholdet en periode, og i 1777 ble det reist krav om at byen skulle konsentrere seg om én kirke. Det ble Mariakirken. Lavranskirken ble besluttet revet i 1809, idet man først skulle realisere det som kunne gi penger i kassen og deretter tilby stein til folket som bygningsmaterialer. Rivingen ble fullført i 1814.

Etter noen år ble også Mariakirken for skrøpelig og ble ofret til fordel for nytt rådhus og torv samme sted, men innen det bygget man det som i dag er Tønsberg domkirke, på stedet der Lavranskirken hadde stått. Den ble innviet i 1858, og det sies at det er funnet rester av Lavranskirken under kirkegulvet der. Alt folk flest ser i disse dager, er den avbildede minneplaketten på domkirkeveggen.

Minneplakett

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden